Stories

Med tårn, spir og buer troner kraftstasjonen Nore 1 i landskapet. Fortsatt er anlegget fra 1928 en viktig kraftprodusent – og en ganske alminnelig arbeidsplass.

Fakta

Nore 1 er et kraftverk som utnytter fallet mellom Tunhovdfjorden og Rødberg sentrum i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. Det har en installert effekt på 206 MW. Kraftverket har åtte aggregater. Vannet som kommer ut av stasjonen, renner ut i Rødbergdammen, der det samles før det utnyttes videre i Nore 2.

Som guttunge stakk han stadig innom faren sin på jobb på kraftverkene ved Nore. I dag er Otto Engen selv kraftverksjef på Nore 1 med 26 ansatte.

– Her er vi først og fremst opptatt av å få gjort jobben vår best mulig, sier han. Og det er til tider utfordrende i en verneverdig bygning.

– Vedlikeholdet er naturlig nok mer kostnadskrevende, men det er klart at Nore 1 har en kulturhistorisk verdi, sier Engen.

Ingeniørmessig nybrottsarbeid

På begynnelsen av 1900-tallet verserte det rykter om salg til utlendinger av naturressurser i dette området.

Slik ble Nore 1 den direkte foranledningen til hastelover i Stortinget for å sikre statlig eierskap til vannkraft. Også ingeniørmessig representerer anlegget nybrottsarbeid.

– Nore 1 var det første store anlegget bygget for almenn forsyning i Norge, sier Engen.

– Utfordringen var å transportere strømmen den lange veien til forbruker. Spenningsnivået ble satt til 132 kV, noe som på den tiden var svært høyt.

Med store vindusflater, buede takhvelv, tårn og spir gir kraftverket nærmest sakrale assosiasjoner.

Rørledninger
Den imponerende, nyklassiske bygningen speiler betydningen kraftverkene hadde i sin samtid.

Mektigere enn Slottet...

– Den imponerende, nyklassiske bygningen speiler betydningen kraftverkene hadde i sin samtid, sier Erling Nystad.

Han er ansvarlig for Statkrafts verneplan, der nærmere 70 installasjoner er listet. Planen er for tiden til behandling hos Riksantikvaren.

Arkitektene Lorentz Ree og Carl Buch, som blant annet står bak Vigelandsmuseet i Oslo, vant i sin tid arkitektkonkurransen om å tegne Nore 1.

Men ikke alle var enige i den påkostede utformingen. Dagbladet raljerte over at den avsidesliggende bygningen ville bli mektigere enn selveste Slottet:

«Skulde av og til noen turister forvilde sig derop, vil de – om de er mennesker med en smule sund fornuft – korse seg ved å finne en monumental praktbygning på et sådant sted. Det er simpelt hen å gjøre vårt land og folk latterlig. Et monument over galskap!»

Med historien som fasit kan man fastslå at journalisten tok feil. De gamle kraftverkene står snarere som monumenter over industri- og velstandsutvikling.

Tekst: Jenny Bull Tuhus
Foto: Thomas Ekström
Også publisert i Statkraft-magasinet People & Power nr. 2/2014