Stories

I Andesfjellenes skjørtekant, 1660 meter over havet, bygger 900 anleggsarbeidere det første vannkraftverket til Statkraft i Peru.

Anleggsarbeider

Oppover de bratte fjellsidene, med kurs for den nye kraftlinjen, bærer tre menn tungt utstyr på ryggen. Det er varmt og støvete, men anleggsarbeiderne er vant til det.

Tunneler blir sprengt, og store fjellhaller blir skapt for å gi plass til turbiner som skal gi kraft til et marked i voldsom vekst.

I tre år har arbeidet med kraftverket Cheves gått jevnt og trutt framover, og etter planen skal det levere sine første kilowattimer før påske i 2015. Inntaket fra to elver med utspring lenger oppe i fjellet ligger på 2100 meter.

Statkraft eier grunnen der vanninntaket og selve kraftverket befinner seg. Resten av området leies av lokalsamfunnet og private grunneiere.

Grotter og tunneler under jorda er snart ferdige. Anleggsarbeiderne er i ferd med å avslutte den mest krevende byggefasen.

Vannkraft i Peru

Det er anslått at Peru bare utnytter fire–fem prosent av sitt potensial for vannkraft.

Mye av årsaken er at vannressursene hovedsakelig befinner seg i det tynt befolkede Amazonas-området, mens det er svært tørt i kystområdene rundt Lima, der majoriteten av befolkningen bor. Til tross for at noe vann fra Amazonas forsyner kystområdene, finnes det fortsatt mange landsbyer der folk ennå ikke har innlagt vann, og behovet for vanningsanlegg er stort.

Gruvedrift krever også mye vann og konkurrerer om ressurser som kan tenkes utnyttet til vannkraft. Konflikter rundt utnyttelsen av vannressurser har ført til sosial uro og protester mot både vannkraftverk, gruvedrift og vanningsanlegg, og i 2008 ble det opprettet et eget organ, Autoridad Nacional del Agua, som skal løse vannrelaterte konflikter.

Til tross for utfordringene er Perus totale vannressurser såpass store at mye taler for at vannkraft vil spille en større rolle i fremtiden, hvilket også er regjeringens mål

Kraftland i endring

Cheves er det største av de pågående utbyggingsprosjektene i de nye Statkraft-landene som ble integrert i juni. Peru har nærmest ubegrensete vannkraftreserver og har lenge visst å nyttiggjøre seg denne ressursen. Blant de åtte kraftanleggene Statkraft har overtatt fra SN Power, fylte det ene hundre år i 2014.

– Tidligere var det statseide selskaper som dominerte kraftmarkedet i Peru, men i dag er det seks store internasjonale selskaper som til sammen produserer 60 prosent av all kraft i landet. Vi er i denne gruppen, forteller Alejandro Ormeño, sjef for Statkrafts avdeling i Lima.

Det er bare litt mer enn ti år siden vannkraft utgjorde nesten 90 prosent av all elektrisk kraft i Peru, men i oktober 2013 var tallet nede i 50 prosent til tross for at produksjonen har vært stabil.

Årsaken til dette er funn av store gassressurser som er bygget ut de senere årene som resultat av økt etterspørsel etter kraft. Etterspørselen har sammenheng med den voldsomme økonomiske utviklingen som har skjedd etter at nye koster i regjeringskontorene rundt årtusenskiftet mante til kamp mot korrupsjon og vanstyre.

Samtidig lyktes de i å ta knekken på geriljabevegelsen Den lysende sti, som i flere tiår hadde spredd skrekk i lokalbefolkningen og holdt turister og investorer på avstand. Man regner med at geriljaens herjinger kostet 70.000 mennesker livet på 1980-tallet.

Kart som viser Cheves i Sør-Amerika

Kraftlandet Peru

Etter integrasjonen med SN Power er Peru det nye Statkraft-landet som har størst heleid aktivitet fra selskapets side (100 prosent). Statkraft er fjerde største kraftprodusent og har 227 ansatte i Peru. Statkraft har drift og vedlikehold av åtte heleide kraftverk. Kraftverket Cheves er under bygging.

Kapasitet

Cheves bygges i tilknytning til elva Huaura, ca 130 km i luftlinje fra Lima. Med sitt bidrag på 168 MW er Cheves ett av fem store vannkraftverk som bygges i Peru i perioden 2013–17.

Reduserte utslipp

Cheves er godkjent og registrert for å generere klimakvoter under FN ́s Clean Development Mechanism (CDM). Gjennom produksjon av fornybar energi vil Cheves erstatte en del av Perus termiske kraftproduksjon, og FN anslår at prosjektet vil redusere klimautslippene med 394.000 tonn årlig. CDM-godkjenning og -registrering var en avgjørende faktor for realiseringen av prosjektet.

Vekstmarked

Dagens president, Ollanta Humala, var svært populær da han ble valgt i 2011, men har slitt med å møte de høye forventningene i befolkningen. Likevel har et demokratisk og tilsynelatende stabilt politisk styre ført til at utenlandske selskaper og investorer nå kappes om å investere i dette landet som er så utrolig rikt på naturressurser.

Gull, kobber, nikkel, fisk, bomull, ris, kaffe, for ikke å glemme frukt og grønnsaker som kan høstes flere ganger i året, er blant naturressursene Peru er velsignet med. Bortsett fra Panama, en lilleputt i forhold, har Peru Latin-Amerikas hurtigst voksende økonomi.

– Etterspørselen etter elektrisk kraft skjøt fart for tolv år siden, og den bare øker. Men selv om regjeringen har et uttrykt ønske om å satse mer på vannkraft, har all økning i kraftproduksjon siden 2004 vært innenfor gass, sier Alejandro Ormeño.

Utbyggingen av gassfeltet Camisea i 2004 endret kraftmarkedet totalt, og regjeringen ga grønt lys for bygging av en rekke gassdrevne varmekraftverk for å møte den økte etterspørselen.

I løpet av fem år leverte disse 45 prosent av all elektrisk kraft i Peru, som fortsatt har noen få varmekraftverk drevet av kull eller olje. Men å utnytte billig naturgass er en kortvarig løsning på kraftproblemet.

– Gassreservene er såpass små at det er bedre å bruke gass i husholdningene og den petrokjemiske industrien enn å brenne den og produsere billig kraft, sier Ormeño.

Vi er her i tre-fire år, men kraftverket blir stående, og da er det viktig at lokalsamfunnet føler en form for eierskap til det.

På lag med lokalbefolkningen

Anleggsarbeidet i Cheves startet i 2011, men allerede i 2007 begynte forhandlingene med et skeptisk lokalsamfunn. Historien har ikke gitt folk grunn til å stole verken på utenlandske selskaper eller egen regjering. De vet at Peru er inne i en enorm velstandsutvikling, men såpass langt fra Lima har befolkningen merket svært lite til dette. Samtalene med lederne av de ulike lokalsamfunnene ble startet av SN Powers ansatte ved hovedkontoret Lima.

Ronald Breña– Først måtte vi etablere tillit, deretter forklare at det finnes en rekke lover og regler vi forholder oss til. Folket har klare rettigheter og er sterkt beskyttet av lovverket, sier Ronald Breña, CR-sjef for de ulike lokale prosjektene som ble igangsatt av SN Power og nå føres videre av Statkraft.

– Vårt hovedbudskap var: Hva kan vi gjøre for dere? Gjennombruddet kom da vi tok med alle lederne til et eksisterende kraftverk der de fikk snakke med lokalbefolkningen og se med egne øyne hva prosjektene og kraftverket har betydd for dem. Etter den turen sa de ja til Cheves, forteller Breña.

De fire lokalsamfunnene i Cheves' nærområder livnærer seg på ulikt vis, og etter en analyse av deres muligheter og behov ble det besluttet å bygge vanningsanlegg, styrke undervisningen ved skolene og bidra til bedre infrastruktur i området. Et kvegprosjekt har gitt dyra bedre fôr og tilsyn av veterinær, mens kunstig inseminasjon styrker avlsarbeidet. I dag melker kyrne førti prosent mer enn for bare tre år siden, osteproduksjonen har økt og bøndene har fått større inntekter. Agronomer har jobbet tett med bøndene på deres egne jorder, noe som har ført til økte avlinger av blant annet fersken, chirimoya og avocado. Opplæringen har pågått i fire år, og nå fases dette prosjektet ut.

– I enkelte landsbyer måtte vi aller først sørge for at folk fikk innlagt vann, noe som er svært viktig for å redusere sykdom. Vanningsanleggene har også betydd mye for befolkningen. Et lokalsamfunn som har vann, kan vokse. De som ikke har vann, sakker akterut i utviklingen, sier Breña, som forteller at lokalbefolkningen etter hvert fikk urealistiske forventninger til hva Statkraft kan bidra med.

– De ber om alt som regjeringenegentlig skal skaffe dem, men vi blander oss ikke opp i det som er statens oppgaver, vi prøver å være et supplement. Vi bygger for eksempel ikke skoler eller sykestuer. Det har tatt tre-fire år med dialog før lokalbefolkningen har innsett at Cheves verken kan eller bør erstatte regjeringen, sier Breña.

Derfor hjelper vi befolkningen gjennom å utvikle bærekraftige prosjekter, og i anleggsperioden tilbyr vi arbeidsplasser.

Tragiske ulykker

Alt har ikke gått etter planen under utbyggingen. Ulykker under arbeid i tunnelene har kostet tre menneskeliv og ført til full gjennomgang og endring av sikkerhetsrutinene.

– Da vi gikk i gang med anleggsarbeidet, viste det seg at de geologiske forholdene var vanskeligere enn vi hadde trodd, så planene måtte tilpasses og jenkes etter hvordan grunnen faktisk var, forteller Alejandro Ormeño.

En annen overraskelse var at myndighetene i fjor begynte å utbedre den svingete veien som fører inn til Cheves. Veien kan bli sperret inntil åtte timer i strekk, noe som forsinker arbeidet kraftig. Lastebiler kommer verken ut eller inn til anlegget, og arbeidere som skal busses til en etterlengtet frihelg i Lima, kan vente lenge før de kommer av gårde.

– Vi har også opplevd at folk fra området har stengt veien og nektet oss adgang til anleggsplassen. Fordi alle avtaler var i orden og vi hadde etablert et godt samarbeid med lokalbefolkningen hadde vi ikke regnet med å møte den formen for motstand. Vi er blitt nødt til å forhandle, eller få assistanse av vaktmannskaper og politi for å komme frem. Uansett blir det forsinkelser. Dette er ikke noe vi ønsker, men sånt skjer de fleste steder der det foregår utbygging i såpass stor skala. Alt i alt har ikke det vært noe stort problem for oss, sier Ormeno.

Paul LazenbySett med norske øyne er det fortsatt mange politifolk på anleggsplassen i Cheves, men prosjektansvarlig Paul Lazenby sier at de representerer et lavt sikkerhetsnivå på et anlegg av denne størrelsen.

Krever sin rett

Landskapet her virker goldt og folketomt, men lenger oppe i fjellene bor det flere tusen mennesker.

– De har krav på kompensasjon, og det er de klar over. De demonstrerer ikke først og fremst for å skape problemer for oss. Vi er her for å tjene penger, og de bruker sin rett til å gjøre hva de kan for å få skikkelig betalt, sier han, og understreker at ledelsen ved Cheves i dag har et godt forhold til de aller fleste som bor i området.

– De setter pris på landet og omgivelsene sine, og det er klart at vi foretar inngrep i naturen. Vi er her i tre-fire år, men kraftverket blir stående, og da er det viktig at lokalsamfunnet føler en form for eierskap til det. Derfor hjelper vi befolkningen gjennom å utvikle bærekraftige prosjekter, og i anleggsperioden tilbyr vi arbeidsplasser. Hvis vi gjør alt dette på en god måte og makter å kommunisere ordentlig, kan vi oppnå at Cheves blir en del av samfunnet, sier Paul Lazenby.

Peru er et samfunn Statkraft ønsker å være en del av i mange år fremover. Fortsetter veksten i Peru, er Cheves neppe det siste store utbyggingsprosjektet.

Tekst: Ellen Stai
Foto: Jimmy Linus og Statkraft
Artikkelen er også publisert i Statkraft-magasinet People & Power nr. 2/2014

Det er anslått at Peru bare utnytter fire-fem prosent av sitt potensial for vannkraft.