Stories

Hvor i Norge kommer storflommen? Hva skjer hvis isbreene i Himalaya smelter? Lønner det seg å bygge vannkraftverk i Tyrkia? Slike spørsmål søker FoU-programleder Uta Gjertsen å finne svar på.

Kunnskap om hvor store mengder snø som ligger lagret i fjellheimen, er viktig for å planlegge hvordan man skal bruke det vannet som smelter og renner inn i magasinene.

Klimaendringer har konsekvenser for alle forretningsområder i Statkraft, ikke bare vannkraft, men også vindkraft og energi fra biomasse, sier Uta Gjertsen, leder av forskningsprogrammet Concequences of Climate Change (Konsekvenser av klimaendringer), som ble lansert 27. september 2013.

Hun viser til det internasjonale energibyråets klimarapport fra 2012, som slår fast at det er i energisektorens egen interesse å planlegge hvordan man kan møte de utfordringene klimaendringene vil medføre. Å vite at det blir «villere og våtere» er ikke nok, det trengs eksakt kunnskap om hva slags endringer vi kan vente oss, fra landsdel til landsdel i Norge og i andre land der Statkraft har interesser, eller vurderer å etablere seg.

Overføre kunnskap

– Programmet skal samle og koordinere hele konsernets klimaforskning, ikke bare gjennom å fremskaffe ny kunnskap, men også ved å samle og ta vare på all den forskningen som har foregått hittil. Ikke minst innen nordisk vannkraft har man gjort mye, og tanken er at vi trenger denne kompetansen også i nye land vi etablerer oss i. Fordi det ennå er usikkert hvordan klimaendringene vil påvirke produksjonen av fornybar energi, vil vi gjennomføre prosjekter som tar sikte på å øke Statkrafts kompetanse og tilpasningsevne.

Programmets resultater vil utgjøre et grunnlag for investeringsbeslutninger, energistyring, samt drift og vedlikehold, sier Gjertsen. Ledere fra ulike avdelinger i Statkraft sitter i styringsgruppen og vil forankre felles beslutninger i sin del av organisasjonen.

Endringer kommer

Det er liten tvil om at vannkraft i Norden og de baltiske landene vil bli kraftig påvirket av klimaendringene, konkluderer en fersk undersøkelse Statkraft har deltatt i, og som Nordisk Råd har finansiert.

– Norge har lenge hatt et stabilt klima som har gjort det mulig å benytte lange tidsserier av data i planleggingen, men nå ser vi at fortiden ikke lenger kan gi noen god pekepinn om hva som vil skje i fremtiden, sier Gjertsen.

Analyser fra Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) viser at klimaendringene vil slå ulikt ut for forskjellige landsdeler.

– Flom på Vestlandet er forårsaket av regn, mens i innlandet skyldes det snøsmelting. Antakelig vil vi i fremtiden få kraftigere flommer på Vestlandet og mindre i innlandet. Nå trenger vi forskning som bidrar til å utvikle gode strategier for tilpasning av vår infrastruktur, våre damanlegg og så videre.

Krevende fremtid

Statkrafts mål er å vokse internasjonalt, men i deler av verden som ikke har de samme presise målinger og meteorologiske og hydrologiske data som vi har, er det enda vanskeligere å spå om fremtiden.

– Nye globale klimafremskrivninger viser for eksempel at det blir tørrere i middelhavslandene, og dette må vi ta med i vurderingen av hvor lønnsomt det er å bygge ut vannkraft i områder som kanskje vil trenge vannet til andre ting. Enda vanskeligere er det å forutse konsekvenser for vindkraft, sier Uta Gjertsen, som peker på at selv i land der Statkraft allerede er etablert må man hele tiden ha dette perspektivet.

– Det handler om å ta kloke beslutninger fordi vi vet mer om lønnsomheten. I et endret klima kan det for eksempel lønne seg å satse på vannmagasiner fremfor å utnytte vann som renner i elver. Klimaendringene vil også få betydning for vedlikehold og renovering av eksisterende anlegg. Mange ble bygget i en tid da global oppvarming ikke var noe tema, og det er viktig å finne ut hva det er nødvendig å gjøre for å sikre disse.

– Derfor er det viktig å ha tett samarbeid med de forskningsmiljøene som utvikler gode regionale klimafremskrivninger. Sammen med kunnskap om vår egen sårbarhet for klimaendringer danner dette grunnlaget for beslutninger som er tilpasset den framtida vi forventer, sier Gjertsen.

Is og snø

Nasjonalt har Statkraft blant annet et nært og godt samarbeid med Meteorologisk Institutt. Et felles prosjekt som nylig er avsluttet har for eksempel resultert i en bedre metode for å måle hvor mye snø som faller, selv når det blåser friskt.

– Det er kjempeviktig å vite om det blir mer eller mindre snø. Kunnskap om hvor store mengder som ligger lagret i fjellheimen er viktig for å planlegge hvordan man skal bruke det vannet som smelter og renner inn i magasinene, forklarer Gjertsen.

Internasjonalt deltar Statkraft og SN Power blant annet i et forskningsprosjekt i India, ledet av Bjerknes-senteret i Bergen. Utfordringene i området er enorme, med mye flom, et monsunmønster som er i endring og ikke minst isbreene i Himalaya som trues av nedsmelting.

Uta Gjertsen blir neppe arbeidsledig med det første. Hun og styringsgruppen planlegger stadig nye prosjekter som kan møte Statkrafts behov for oppdatert kunnskap. Blant nyhetene er et samarbeid med CICERO forskningssenter for å skreddersy ny klimainformasjon som skal gjøre Statkraft bedre rustet til å bidra til den spennende, fornybare fremtiden vi står på terskelen til.

Tekst: Ellen Stai
Foto: Tommy Andresen, Dag Spant, Shutterstock
Artikkelen er også publisert i Statkrafts magasin People & Power nr. 1/2014 

Snømåling på fjellet