Stories

En bygningsarbeider kikker usikkert etter sikringsutstyret han lot ligge før han klatret opp i stillaset. Samtidig løftes et knippe forskalingsbord uten dobbel sikring opp over hodene på arbeidende kolleger...

Når konsernsjefen kommer på anlegget, ser noe galt og så snakker om det etterpå, sender det et viktig signal.

Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen hadde selv bedt om at hans første besøk til Devoll-prosjektet i Albania også skulle være en inspeksjon av helse, miljø og sikkerhet (HMS), i tråd med egne prioriteringer for selskapet i 2015.

Blant det konsernsjefen fikk se, var usikret arbeid i høyden, et kranløft av materialer som ikke var korrekt sikret, og arbeidere i aktivitet under den hengende lasten.

– Jeg er veldig godt fornøyd med organiseringen av anleggsarbeidet og fremdriften som er vist, men er absolutt ikke fornøyd med sikkerheten på byggeplassen for kraftstasjonen, sa konsernsjefen til de ansatte i Devoll Hydropower i Tirana etter å ha blitt alarmert av den ureglementerte løfteoperasjonen.

– Jeg er glad han fikk se dette, og at han kommenterte. Det viser entreprenørene at Statkraft mener det de sier. Når konsernsjefen i et selskap kommer på anlegget, ser noe galt og så snakker om det etterpå, sender det et viktig signal, sier HMS-sjef Nikolas Garnett, som guidet konsernsjefen under besøket.

Holdninger må endres

Garnett tror det er bra at toppledelsen i Oslo erfarer realitetene i det å arbeide på en byggeplass i land der sikkerhet ikke gis samme oppmerksomhet som i Vest-Europa og Skandinavia.

– Hendelser som dette understreker hvor viktig det er at entreprenørenes ledelse deltar aktivt og synlig i HMS-systemene. Det handler også om at entreprenørenes byggeledere må ta ansvar for sikkerheten på anlegget, og at arbeiderne må få lov til å delta aktivt i sikkerhetsarbeidet. Dette må bli bedre, og det er i ferd med å bli det, sier Garnett.

Han innrømmer at det er en treg prosess. Det dreier seg om å være synlig til stede på anlegget, bedre sikkerheten steg for steg og endre holdningene og HMS-kulturen på alle nivåer.

– Våre HMS-tiltak for å forebygge skader, ulykker og uønskede konsekvenser er avhengig av at feil korrigeres – gjerne ved at en kollega bryr seg. Evnen og viljen til å bry seg er en viktig del av enhver HMS-kultur og er det som vil skape endringen – på alle nivåer.

Treningsleir i sikkerhet

En idé som kom opp under besøket, er å etablere en «Boot camp» etter mønster fra Cetin i Tyrkia. Alle som skal arbeide på anlegget der, må gjennom en «treningsleir» med fokus på grunnleggende kunnskaper om blant annet stillasbygging, løfteoperasjoner, forbudte områder og fallulykker. Med mindre de fullfører hvert tema, slipper de ikke til på anlegget.

– Sikkerhet i Albania er fortsatt i sinbarndom, og mange ufaglærte arbeidere mangler grunnleggende sikkerhetskunnskap og bevissthet, rett og slett fordi ingen noen gang har lært dem trygge arbeidsmetoder, påpeker HMS-sjefen.

– Lang tids tilvenning har gjort oss både vant til og komfortable med sikre arbeidsprosesser og sikkerhetsregler. Men for gutta ute på anlegget her kan det være vanskelig plutselig å bli konfrontert med nye regler og arbeidsmetoder, til tross for at de er laget for å beskytte dem selv. En «Boot camp» kan derfor være et nyttig verktøy for oss.

Stor aktivitet

Til tross for utfordringer på HMS-siden, fikk Statkrafts konsernsjef oppleve mye positivt.

På byggeplassen er det yrende liv, med lastebiler i en evig strøm på vei fra elvebredden oppstrøms med nye masser til den stadig voksende dammen. Om litt over et år skal den 80 meter høye og 900 meter lange dammen være på plass. Flomløpet på siden er allerede i ferd med å støpes ferdig.

I byggegropa nedenfor tar Banje kraftstasjon form. Utløpsrørene er på plass, og støpearbeidene for råbygget er godt i gang. Parallelt pågår forberedelsene til byggingen av det største anlegget, Mogliche, lenger opp i Devoll-dalen.

På tampen av neste år starter fyllingen av det 15 kilometer lange reservoaret. Banje kraftverk er ventet å bli satt i drift sommeren 2016. Innen den tid må erstatningsveier på plass for å sikre beboerne i Devoll-dalen ny veiforbindelse nordover når den eksisterende veien blir stående under vann. Dette er myndighetenes ansvar og var et viktig tema i samtalene mellom konsernsjefen og albanske regjeringsmedlemmer under besøket.

I samtalene kom det også frem at regjeringen er innstilt på å gjennomføre høyst nødvendige reformer i energisektoren. Elektrisitetsnettet har nærmere 50 prosent svinn som følge av tyveri, manglende måling og naturlig nettap, og det er tydelig for alle at noe må skje, samtidig som raskere deregulering og økt kraftutveksling med nabolandene på Balkan må til for å trekke flere utenlandske investorer til energisektoren.

Tekst: Lars Magnus Günther
Foto: Agim Dobi/Statkraft
Artikkelen er også publisert i Statkrafts magasin People & Power nr. 4/2014

 

Full aktivitet: Dammen for Banje krafttverk er allerede halvferdig. Før jul i 2015 starter oppfyllingen av magasinet.

DEVOLL-PROSJEKTET består av to kraftverk, Banje (70 MW) og Mogliche (186 MW), som skal stå ferdig i henholdsvis 2016 og 2018. Anleggene vil produsere cirka 730 GWh årlig og øke den samlede kraftproduksjonen i Albania med 17 prosent. Prosjektet har en investeringsramme på 535 millioner euro.

KONSESJONSAVTALEN gir Statkraft mulighet til å selge kraften fritt, også som eksport til omkringliggende markeder. PROSJEKTET gjennomføres av Devoll Hydropower, et 100 prosent eid datterselskap av Statkraft med om lag 70 ansatte fordelt på kontoret i Tirana, i Gramsh og på anlegget.

ET KONSORTIUM bestående av tyrkiske Limak og AGE er prosjektets hovedentreprenør, mens aggregatene leveres av franske Alstom.

DEVOLL HYDROPOWER overtok HMS-ansvaret fra «Owner’s Engineer» i juni og utdanner nå sju albanske medarbeidere til britisk standard.

BEGGE KRAFTVERKENE får egne småturbiner som kan produsere kraft på den pålagte minstevannføringen.