Stories

Fredag 22. august 2014 lå innsjøen Nedre Demmevatn der den alltid har vært. Tre dager senere var alt vannet – to milliarder liter – forsvunnet.

Klima-endringene byr på stadig nye utfordringer.

En klar fredag i august flyr et helikopter over Simadalen i Eidfjord. Ombord er byggmester Harald Kleiveland og to av hans snekkere, samt en haug med materialer. De tre er hyret inn av Turistforeningen for å reparere vedskjulet ved Demmevasshytta.

– Fra helikopteret så vi Nedre Demmevatn ligge under oss, forteller Kleivedal, som benyttet anledningen til å fotografere vannet. Lørdag tok han også bilder av sju brevandrere som kom gående ved vannet.

– Men neste gang vi kikket ned mot innsjøen var den borte. Det var en merkelig opplevelse!

Det eneste tegnet på at alt ikke var helt som det skulle denne sensommerhelgen, var en kraftig buldring fra brearmen Rembesdalskåka.

Vidar Riber
Det var fred og ro – helt til i sommer.

Trodde ikke på målingene

Historiske kilder forteller om store flomkatastrofer i Simadalen som følge av såkalte jøkulhlaup – betegnelse på en plutselig flom som oppstår når det oppdemmete vannet finner en vei under brearmen.

– Det var det som skjedde i august, forteller Vidar Riber, sjef for kraftverksgruppe Hardanger i Statkraft. – Den varme sommeren førte til mye smelting på breen, samtidig som temperaturen på vannet steg. Kombinasjonen av tynnere is og varmere vann førte til at vannet kunne smelte seg en kanal under brearmen Rembesdalskåka.

Dermed forsvant alt vannet ut i løpet av noen timer og havnet i Statkrafts magasin Rembesdalsvatn.

Statkrafts målinger, som viste hvordan vannet fra Nedre Demmevatn fosset inn i Rembesdalsvatnet i løpet av noen få morgentimer, ble først ignorert fordi de var for urealistiske.

– Målingene viser at vannstanden steg kraftig i løpet av tre-fire morgentimer mandag 25. august. Totalt var det snakk om et par milliarder liter med vann som forsvant fra Nedre Demmevatn, sier Riber.

Map of glacier area1: Nedre Demmevatnet
2: Midtre Demmevatnet
3: Øvre Demmevatnet
4: Tappetunnel, ferdig i 1899
5: Tappetunnel, ferdig i 1938
6: Tunnel til Holmavatnet, ferdig i 1978
7: Demmevasshytta
8: Rembesdalsvatnet

 

 

 

Da Nedre Demmevatn (1) forsvant, rant ikke vannet slik det skulle i tunnelen (6) ned til Holmevatnet, men under Rembedalskåka og ned i Rembedalsvatnet (8). Demmevasshytta (7) har utsikt til vannet som forsvant.

Vi taper 250 meter fallhøyde, som jo har en del å si i kroner og øre. Hvis dette blir permanent, må vi vurdere å gjøre inngrep for å styre vannet inn i tunnelen.

Taper fallhøyde

I tidligere tider var folk i Simadalen vant til flom hver sensommer, når vannet løftet opp Rembesdalskåka og rant ned i Rembesdalsvatn, som flommet over. En voldsom flom i 1893 forårsaket store ødeleggelser og førte til at det i 1899 ble skutt ut en 380 meter lang tunnel som avløp for vannet.

– En tilstopping av tunnelen førte i 1937 til en ny, stor katastrofe. I løpet av fire-fem timer rant 12 milliarder liter vann ned i Simadalen og tok med seg hus og jorder og raserte hele dalen, forteller Riber.

I 1938 sto en ny tappetunnel som senket vannstanden i Nedre Demmevatn ferdig.

– Siden den gang har det bare vært pytten igjen av Nedre Demmevatn. Mindre vannmengde, i tillegg til magasinet i Rembesdalsvatn, gjør at det aldri har vært noen fare for en ny storflom, sier Riber.

Men den forsvunne sjøen har likevel konsekvenser for Statkraft.

– Det betyr at vi taper 250 meter fallhøyde, som jo har en del å si i kroner og øre. Hvis dette blir permanent, må vi vurdere å gjøre inngrep for å styre vannet inn i tunnelen, sier han.

Hardangerjøkulen

HardangerjøkulenNorges sjette største isbre, beliggende i Ulvik og Eidfjord i Hordaland, lengst nord på Hardangervidda. Den største målte tykkelsen på isen er 380 meter.

Breen har minket kraftig i løpet av 1900-tallet. Breutløpene har trukket seg flere hundre meter tilbake. I 1925 lå toppen av isen på 1876 meter over havet, i 1995 var den sunket til 1863 moh.

 

Jøkulhlaup

Islandsk ord som opprinnelig betegnet flom og oversvømmelse som skyldtes vulkansk virksomhet under breene.

Kilde: Store norske leksikon

Isen krymper

Senioringeniør Hallgeir Elvehøy i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener klimaendringer er årsaken til at Nedre Demmevatn forsvant i august.

– Tykkelsen på brearmen Rembesdalskåka varierer med klimaet. Under den lille istiden rundt 1750 gikk brefronten halvveis ut i det som i dag er Rembesdalsvatnet, men siden 1800-tallet har den gradvis trukket seg tilbake, sier han.

Tilsig av lokalt vann og vann fra breen gjør at Nedre Demmevatn alltid vil fylles opp.

– Da Rembesdalskåka var større, fant vannet veien over isen eller langs brekanten når Nedre Demmevatn rant over. Men når tømmingen skjedde under isen og alt vannet tømte seg i løpet av kort tid, oppsto det jøkulhlaup, som førte til de store flomkatastrofene, fortsetter han.

– Utover på 1900-tallet minket breen ytterligere, og det var årsaken til katastrofen i 1937. Da den nye tappetunnelen sto ferdig, var vannstanden i Nedre Demmevatn senket med 50 meter, og det var fred og ro – helt til i sommer.

Sterke krefter i sving

Elvehøy regner det som sannsynlig at smeltevanntunnelen gjennom isen vil lukkes i løpet av vinteren. Og han mener en jøkulhlaup vil kunne oppstå igjen, men når og hvor er vanskelig å forutse.

– Vi må være forberedt på at slikt kan skje igjen. Dette har en klar sammenheng med klimaendringene og er en problematikk vi vil se mer av i årene som kommer, både i kraftverk og i uregulerte områder.

– Det hele avhenger av terrenget under breen, og det har vi ikke full oversikt over før isen trekker seg tilbake. Det eneste vi kan gjøre er å følge med på hvordan breen utvikler seg, sier han.

Elvehøy mener det kunne blitt dramatisk hvis det hadde vært mennesker til stede der jøkulhlaup gikk ved Nedre Demmevatn.

– Det går så fort, du hører kanskje et smell, og så flommer vannet, sier han og tror buldringen som Harald Kleivedal hørte, må ha vært brefronten som raste sammen. Brefronten var 40–50 meter høy og ble støttet opp av vannet i Nedre Demmevatn. Da vannet forsvant, ble brefronten så ustabil at den raste sammen.

Tekst: Sissel Fantoft
Foto: Statkraft, Tommy Andresen
Artikkel er også publisert i Statkrafts magasin People & Power nr. 4/2014

"Neste gang vi kikket ned mot innsjøen var den borte. Det var en merkelig opplevelse!"