Stories

Om kraftverksbygging var en idrettsgren, ville Offervann havnet i kategorien ekstremsport. Skadeforebygging har derfor stått høyt på agendaen.

Kart

Offervann småkraftverk

> Påbegynt i 2012, står ferdig høsten 2015

> Ligger i Adamselv reguleringsområde

> Utnytter fallet mellom Offervannsdammen og Store Måsevann

> Fallhøyden varierer mellom 7,9 og 12 meter, i snitt 10 meter

> Installert effekt: 2,2 MW

> Årsproduksjon: 7 GWh

> Turbinen er montert 15 meter under bakkenivå

> Er Statkrafts nordligste vannkraftverk sammen med Adamselv

> I løpet av utbyggingen er også Offervannsdammen rehabilitert, og det er etablert en kanal i Store Måsevann

Det er vindstille, og solnedgangen bader vidda i gyllent lys. En turist med kajakk på biltaket vinker og smiler til arbeiderne idet han passerer,det hele virker riktig så fredelig.

De kraftige repene som fortøyer anleggsbrakkene i enorme kampesteiner, vitner imidlertid om en annen historie.

Mørkt og kaldt

– Dette har vært et krevende prosjekt. Avstandene er store, veiene er smale og klimaet er knalltøft, forteller Vidar Bolle, Statkrafts prosjektleder for Offervann.

Statkrafts nordligste vannkraftverk ligger i Finnmark på 70,4 grader nord. Om sensommerkveldene er lyse og lette, er vinteren tilsvarende mørk, kald og krevende. I vinterhalvåret er det knapt en halvtime med dagslys på det mørkeste.

I 2012 og 2013 måtte arbeidet legges ned i oktober på grunn av store snømengder. Etter tre tøffe anleggssesonger er endelig kraftverket snart klart for åpning.

At det har tatt tid å bygge, betyr ikke at anlegget er stort. Faktisk synes det knapt der det ligger mellom Offervannsdammen og Store Måsevann i Adamselv reguleringsområde.

– I norsk sammenheng er kraftverket unormalt lite og smått. Har vi egentlig bygget ut fall i Norge på 10 meter før? spør Bolle og henvender seg til Ivar Johannes Hågensen fra Sweco.

Hågensen er innleid byggeleder, men har fulgt Offervann i mange år. Tidligere jobbet han i Statkraft og var med på planleggingen av prosjektet.

Vanntett

– Det tviler jeg på, sier Hågensen. – Grunnen til at det i det hele tatt er lønnsomt å bygge ut, er at vi utnytter eksisterende infrastruktur. Tidligere ble vannet sluset gjennom en luke mellom de to magasinene og videre ned til Adamselv kraftverk. Nå utnytter vi vannet to ganger. I tillegg sto kraftledningen klar, vi trengte bare å koble oss på.

Med et så lite fall måtte det en turbin med kraftige dimensjoner til.

– Andritz Hydro har konstruert en lavtrykksturbin som måler nesten fire meter i diameter. Det var ingen spøk å frakte den opp hit, sier Vidar Bolle. Turbinen er plassert 15 meter under bakkenivå i en sjakt støpt i vanntett betong.

– Betongen ble kjørt opp fra Alta, 300 kilometer og tre fjelloverganger unna. Under de største støpene måtte vi leie inn ekstra biler som gikk i skytteltrafikk hele døgnet.

Nå er vi på tredje anleggssesong uten en eneste fraværsskade. Det er jeg stolt av.

Skadeforebygging

Utfordringene knyttet til transport og vinterveier er blant årsakene til den massive satsingen på sikkerhet i prosjektet. Gjennom hele byggeperioden har Statkraft hatt en eller to SHA-koordinatorer på plass for å sikre et kontinuerlig fokus på HMS.

– Vi har ennå ikke hatt en eneste fraværsskade. Det er jeg stolt av, sier Bolle og gir mye av æren for det til de årvåkne koordinatorene Even Walseth og Jan Olav Olsen. – De har gjort en kjempejobb!

En iskald desemberdag i fjor holdt det imidlertid på å gå galt.

– Det var dårlig vær med vind og snøføyk, forteller Olsen. – Vi kjørte i kolonne bak en hjullaster og hadde kommet ganske langt opp, da hjullasteren plutselig skled av veien og raste ned mot vannet. Vi som satt i bilen bak, løp ut og fryktet det verste. Det var noen nervepirrende sekunder før hjullasteren stoppet opp og sjåføren kom seg ut. Vi vurderte å snu og kjøre tilbake, men veien hadde allerede blåst igjen bak oss, så da var det bare å ta bena fatt de siste hundre meterne i mørket og snøføyka.

Det var kraftig vind og 14 minusgrader. Vel fremme ved brakka fikk de sjekket sjåføren grundig og meldt fra om hendelsen i henhold til prosedyre.

– Sjåføren var like hel, men var nok i sjokk. Han virret rundt i t-skjorta i minusgradene før vi fikk samlet oss inne. Et helikopter stod standby i Lakselv om det skulle bli behov for å hente ham ned, men det gikk heldigvis veldig bra med ham. Han var tilbake på jobb neste arbeidsdag.

Inne i kraftstasjonen
Ofte måtte det brøytes flere ganger daglig på grunn av skavler og snøfokk. Været skifter uhyggelig fort her oppe.

Risikoanalyser

Hendelsen fikk imidlertid konsekvenser i form av økt sikring.

– Ettersom veien på vinterføre har vært en kontinuerlig utfordring, leide vi inn en scooter med slede til å ha i beredskap på anlegget, og vi hyret Mesta til å brøyte veien i stedet for å gjøre det selv. Ofte måtte de brøyte flere ganger daglig på grunn av skavler og snøfokk, sier Walseth og legger til:

– Været skifter uhyggelig fort her oppe. Vi hadde med en tysk ingeniør den dagen hjullasteren kjørte ut i snøføyka. Da vi omsider kom oss hjem den kvelden, var det plutselig stjerneklart. I tillegg til månen lyste nordlyset opp det trolske landskapet, og han ble i fyr og flamme og tok en haug med bilder. Han mente han opplevde mer på ett døgn her oppe enn på et helt år hjemme.

De to SAH-koordinatorene er både litt glade og litt vemodige over at prosjektet nå er ferdigstilt.

– Det har vært utrolig spennende og lærerikt, sier Olsen. Både han og Walseth startet som traineer i Statkraft, i henholdsvis 2008 og 2012.

HMS har vært fast innslag på alle prosjektmøter, og dialogen med entreprenøren har vært tett og god.

– At vi som oppdragsgiver har vært til stede med dedikerte folk hele veien, har vært svært viktig. De har utført løpende risikoanalyser og fanget opp potensielle sikkerhetstrusler underveis, sier prosjektleder Vidar Bolle.

Hardhaus

Like stort fokus på HMS var det neppe da Store Måsvann ble bygget ut på 1970-tallet. Alle kjenner historien om sønnen til anleggssjefen som fikk et armeringsjern tvers gjennom overkroppen.

– Han var på sommerjobb da han falt fra en høyde og ble spiddet. Utrolig nok ble ingen vitale organer truffet. Kollegene fikk kuttet over jernet og fraktet ham ned til nærmeste bygd og telefon. Avstandene var store, og han kom ikke til legen før dagen etterpå. Heldigvis gikk det bra, og han vartilbake på jobb neste sommer, forteller Bolle.

Offervann med hellig fjell

Ole Christian PoveniusKraftverkssjef Ole Christian Povenius er beredt på en ny og lang mørketid.

Ofringsplass

I prosjektet har det ikke bare vært lagt vekt på sikkerhet, også miljøarbeidet har vært viktig. Offervann ligger midt i reinbeitedistrikt nummer 13, et vakkert naturområde som også benyttes til rypejakt og fiske når været tillater det.

Det mytiske Offerfjellet (Vadasbak'ti), som ruver over Offervannsdammen, er et gammelt samisk offersted.

– Reinsamene ble veldig tidlig involvert i prosjektet, lenge før byggestart. Sammen har vi blitt enige om sprengningsfrie perioder i brunsttiden til reinen på høsten og under kalvingen på våren, og ellers i året har vi varslet sprengninger i god tid på sms. At vi har tatt dem på alvor, har gjort at vi har unngått konflikter, mener Bolle.

De synlige inngrepene i naturen er små, fordi selve kraftstasjonen ligger under bakkenivå og infrastrukturen allerede var lagt.

– Dette er et flott naturområde. Derfor engasjerte vi arkitekt, slik at installasjonene også kan benyttes i rekreasjonsøyemed for dem som utfører arbeid her oppe, og for fritidsfiskere og andre forbipasserende, forteller Bolle.

Glødende

Arkitektfirmaet Pushak fra Oslo har omdannet taket på kraftstasjonen til et utsiktspunkt over vannene med benker og bord.

Betongkonstruksjonene skal kles med et spileverk av tre. Spileverket vil ligge i tre sjikt slik at man får inntrykk av at det er et flettverk av tre – nesten som et reir som omgir taket på bygget.

Med integrert belysning vil Offervann stå og gløde i mørket og vise at her, midt ute på vidda, lages det energi.

Tekst: Jenny Bull Tuhus
Foto: Jannecke Sanne Normann
Artikkelen er også publisert i Statkrafts magasin People & Power nr. 3/2015