Stories

Å være kraftkommune er lønnsomt i mer enn en forstand. Det fikk innbyggerne i Suldal erfare, da ekstremværet Synne herjet.

Forskjellen på Suldal og katastrofen som fant sted lenger sør i Rogaland, er at Suldalslågen er en del av et regulert vassdrag med stor kapasitet.

Det piper hissig i telefonen til Tore Småmo tidlig om morgenen søndag 6. desember 2015. Statkrafts produksjonssjef for Region Sør- Norge vekkes opp av regionsentralen i Sauda. Et vinterkledd landskap har fått besøk av tunge, mørke skyer som ruger over Rogalands største kommune, Suldal.

Gjennom natten har ekstremværet «Synne» vist sin voldsomme kraft. I strie strømmer fosser vann ned over Blåsjø, Suldalsvannet og de andre innsjøene som er knyttet til kraftanlegget Ulla- Førre. Nede i kommunesentrumet Sand ved Suldalslågens utløp, der det normalt renner rundt 30 kubikkmeter vann i sekundet, flommer det nå 280 kubikkmeter.

Blir varslet

Småmo, som denne helgen også er fungerende regiondirektør, får melding om en dramatisk situasjon med overløp, lekkasjer og ras i området rundt og på Ulla-Førre-verkene i løpet av natten.

– Mosvannet hadde kommet opp i et overløp på mer enn en meter over den høyeste vannstanden som er tillatt å ha i magasinet i en normalsituasjon. Samtidig kom det melding om ras på veien til Hylen kraftstasjon, og målinger på Oddatjønndammen viste en lekkasjeverdi på 300 liter i sekundet.

Sammen med Ulla-Førres kraftverksjef Bjørn Sandvik og vassdragstekniskansvarlig Bård Aslak Birkelund beslutter Småmo å kalle inn ekstra mannskapsressurser for å håndtere situasjonen.

– Det var bare å brette opp ermene og skaffe seg oversikt, forteller Sandvik i ettertid.

Utløp. På Hylen kraftverk ble det satt i gang full vannkjøring og omløpsluken ble helt åpnet, før Synne kom til Suldal.

Mye Synne, mye skade

I løpet av denne helgen målte seks målestasjoner på Sørvestlandet over 100 millimeter nedbør. Ekstremværet Synne sies å ha skapt en 200-årsflom, fordi det i snitt går 200 år mellom hver gang en flom av slikt kaliber treffer Norge. I Kvinesdal ligger hele kirkegården og utallige kjellere under vann, og veier blir stengt. I bygda Feda må innbyggere evakueres med traktor fra sine hjem på grunn av vannmassene. Konsekvensene blir store, med ødeleggelser og skader for over 300 millioner kroner. Men innbyggerne i Suldal kommune blir skånet.

Godt forberedt

– Vi hadde fulgt med på værvarselet og visste at helgen skulle bli veldig våt. Allerede fredag morgen 4. desember satte vi i gang full vannkjøring fra Suldalsvannet via Hylen kraftstasjon i tillegg til at omløpsluken ble helt åpnet. Vi tappet 550 kubikkmeter vann i sekundet fra Suldalsvannet til Hylsfjorden for å skaffe oss en buffer før uværet kom, forteller Småmo.

Med ekstremvær på besøk er flomvern viktigere enn kraftproduksjon.

– Jeg har aldri tidligere opplevd at vi har åpnet omløpsluken på et så lavt Suldalsvann, men det var det eneste riktige å gjøre med de varslene som forelå. Slik kunne vi unngå flom for innbyggerne langs Suldalslågen, sier produksjonssjefen.

– Vi satte også inn ekstra ressurser på sentralen i Sauda for å kunne prognostisere og følge utviklingen tett gjennom helgen. Sammen med Kraftsentralen og Statkrafts operative hydrolog på Lilleaker i Oslo utarbeidet vi løpende kjøreplaner, pumpeplaner og tappeplaner.

Med ekstremvær på besøk er flomvern viktigere enn kraftproduksjon.

Flomutsatte hus

Ulla-Førre henter vann fra et 2 000 kvadratkilometer stort nedbørsfelt og er det største vannkraftanlegget i Nord-Europa i installert effekt. Tettest på innbyggerne ligger Suldalsvannet, som strekker seg over to mil og fører vann til både Hylen kraftverk og til Suldalslågen, som munner ut i kommunesentrumet Sand. Hylen kraftverk produserer elektrisk energi via to store turbiner, men har mulighet til å slippe vann forbi turbinene gjennom en omløpstunnel.

– Hvis vi ikke hadde tappet vann gjennom omløpet ved Hylen kraftverk, hadde vi fort fått 600 kubikkmeter vann i sekundet ut av Suldalsvannet nedover Suldalslågen. Det kunne blitt svært kritisk for innbyggerne i kommunen, med tanke på husene og veiene som ligger langs elven, forteller kraftverkssjef Sandvik.

Utfordringer

Ifølge Tore Småmo oppstår ekstremvær stadig oftere, og flommer treffer nå regionen senere på året og delvis inn i vinteren.

– Det er bare ett år siden vi opplevde et lignende uvær. Fordi vi har øvelser og relativt ofte må utføre flomhåndtering i praksis, var vi godt forberedt da Synne kom på besøk. Gjennom hele lørdagen klarte vi å kontrollere ekstremværet fint, forteller Småmo.

Men Synne hadde sterkere krefter på lager. Det får Sandvik erfare da han setter seg i bilen i øsende regnvær søndag morgen på vei til beredskapsrommet i Ulla-Førre for å møte den lokale staben og få oversikt over situasjonen. Øverst på agendaen står inspeksjon av Hylen kraftverk, Mosvannet og lekkasjemålingen ved Blåsjødammen. Men å komme seg til Hylen kraftverk for å sjekke at alt er i orden, skal vise seg å bli vanskelig. Veien til kraftstasjonen er stengt på grunn av flom og ras. Også den rekordhøye vannstanden i Mosvannet skal bli krevende å inspisere.

– I våre beredskapsplaner er en bro på fylkesveien vurdert som kritisk ved flom. Derfor blir det utsendte mannskapet bedt om å sjekke broen før de passerer. Heldigvis, for det skal vise seg at broen er undergravd selv om veidekket tilsynelatende virker intakt. Hadde noen prøvd å kjøre over broen, ville bilen med stor sannsynlighet havnet i elven, sier Sandvik. Et nytt mannskap blir kalt ut for å ta seg til Mosvannet fra en annen kant, mens det opprinnelige teamet varsler veimyndighetene og sørger for å holde veien stengt til brannmannskaper kan overta. Etter inspeksjon av Mosvannet, damanlegg og nedstrøms elveløp er konklusjonen at det skal gå fint – hvis uværet ikke fortsetter.

Utilgjengelig. Da Synne herjet som verst, lå Hylen kraftverk utilgjengelig for inspeksjon.

Inspeksjon

Lekkasjemålingene ved Blåsjø lar seg imidlertid ikke inspisere fysisk. Der blir redningen å studere kamerabilder og videoovervåking fra regionsentralen i Sauda.

– Å bruke snøscooter ble ansett som for risikabelt på grunn av rasfaren, og været var for dårlig til å benytte helikopter. Men bilder fra lekkasjemålehuset i Oddatjørndammen viste at vannet ikke inneholdt slam, slik man ville forventet ved en reell lekkasje, forteller Sandvik.

Etter flere timer med krevende beredskapsarbeid kunne mannskapene fra Ulla- Førre puste lettet ut søndag ettermiddag. Situasjonen var igjen under kontroll, regnet avtok og beredskapen ble opphevet.

Viktig grep

Også denne gangen kom innbyggerne i Suldal seg – om ikke tørrskodde – så i alle fall skadefrie gjennom uværet. Det kan de trolig takke Ulla-Førre for. Kraftverksjef Bjørn Sandvik mener regulering av vassdrag er det viktigste enkeltgrepet som kan gjøres for å redusere flomfare.

– Forskjellen på Suldal og katastrofen som fant sted lenger sør i Rogaland, er at Suldalslågen er en del av et regulert vassdrag med stor kapasitet. Hadde området vært uregulert, hadde Synne gitt oss en enorm skadeflom.

Tekst: Heidi Bruvik Sæther
Foto: Lars Petter Pettersen
Artikkelen er også publisert i Statkrafts magasin People & Power nr. 2/2016