Stories

Nordiske vannkraftverk skal rustes opp for å sikre effektiv drift i 50 nye år. Anette Småbrekke leder rehabiliteringen av Lio kraftverk fra 1969.

Kart

Lio kraftverk

> Bygget i 1969

> Oppgraderes med nytt kontrollanlegg, rehabilitering av generator og turbin, rehabilitering av vannvei, nye transformatorer, bryteranlegg til kraftverkene Lio, Byrte og Skafså, byggtekniske arbeider

> Etter oppgraderingen øker installert effekt med 3 MW til 43 MW. Årsproduksjonen kan økes med inntil 18 GWh til totalt 243 GWh

> Ferdigstillelse 2017

> Total investeringsramme for prosjektet er 200 millioner kroner

Telemark viser seg fra sin aller beste siden denne høstdagen. Oransje trær bader i lav sol langs fylkesvei 38 mellom Åmot og Dalen. Omtrent midtveis langs den svingete veien ligger Lio kraftverk, som har produsert strøm siden 1969 og er heleid av Statkraft.

– De fleste norske vannkraftverkene ble satt i drift på 1950- og 1960-tallet og har nå behov for rehabilitering. Det har vært snakket om ombygging av Lio kraftverk de siste 20 årene, så vi er glade for at det endelig blir virkelighet, sier Statkrafts prosjektleder Anette Småbrekke.

Til sammen planlegges reinvesteringer i nordiske vannkraftverk for vel 12 milliarder kroner i perioden 2014–2018. Lio i Tokke kommune er det største vannkraftprosjektet som er satt i gang i Norge i år.

Selve kraftstasjonen ligger 400 meter inne i fjellet og utnytter et fall på 352 meter fra inntaksmagasinet Byrtevatn.

Anette Solbrekke
Lokalbefolkningen er veldig fornøyd med at veien blir bedre.

Lang og tung last

– Dette er første gang vi har samlet så mange elementer i ett stort prosjekt. Det har vært en lang forberedende fase, og det var en stor dag da vi endelig fikk godkjent prosjektet hos konsernledelsen, sier Småbrekke.

En uavhengig konsulent har sett på den samfunnsmessige nytten av ulike alternativer for rehabilitering før løsningen ble valgt. Totalprosjektet består av fem deler: Bygg, trafo/apparat, kontrollanlegg, vannvei og aggregat. Dagens treviklingstrafo inne i stasjonen blir erstattet med to toviklingstrafoer; en produksjonstrafo inne i stasjonen og en nettrafo ute.

– Vi skal rehabilitere generatoren og turbinen inne i selve kraftverket, samt tunnelen og trykkrøret i vannveien, og vi får nytt kontrollanlegg og ny transformator, som produseres i Slovenia. Det har vært litt av en utfordring å finne ut hvordan vi skulle få fraktet den 180 tonn tunge transformatoren hit. Sammen med den 71 meter lange kjøredoningen er totalvekten på 340 tonn, sier Småbrekke.

Løsningen ble å frakte transformatoren med båt til Åkrafjorden og deretter transportere den på vei over Haukelifjell.

Utbedrer veien

– Transformatoren er spesialtilpasset for å få plass i Haukelitunnelen. Vi har også satt i gang arbeider på fylkesveien for å kunne få ekvipasjen helt frem til kraftverket, sier Småbrekke.

Fire s-svinger blir nå utbedret og en bro blir forsterket, slik at transformatoren trygt kan passere i august 2016.

Oppgraderingen gjøres av Statens vegvesen på oppdrag fra Statkraft. Fylkesvei 38 er kjent for sine mange svinger og til dels dårlige standard.

– Lokalbefolkningen er veldig fornøyd med at veien blir bedre, forteller hun.

Opprustingen vil også bidra til å sikre strøm-forsyningen til lokalbefolkningen. Nå får vi jo to trafoer istedenfor bare én.

Hektisk aktivitet

Dagens trafo er plassert inne i kraftstasjonen, men oppgraderingen innebærer et eget trafobygg på utsiden.

– Det er aldri noe bra å ha oljefylte trafoer inne i fjell på grunn av brann- og eksplosjonsfare, så dette blir en stor forbedring, sier byggeleder Tor Ole Solheim.

På byggeplassen er det hektisk aktivitet. Klemt mellom fjellveggen og elven Tokkeåi er en gravemaskin i sving med byggegropen til trafobygget, rett under høyspentledninger med 300.000 volt.

– Det er en sikkerhetsklarering på fem meter. Sikkerhetsleder er til enhver tid på plass, ettersom arbeidene foregår innenfor et definert høyspentområde. Det er en utfordring å sprenge fjell så tett på høyspentledninger – vi måtte dekke til mye og bruke små, kontrollerte salver, fortsetter han.

Også miljømessig krever prosjektet nøye overvåking.

– Vannet fra kraftverket renner ut i elven, og der er det mye storørret, så den er populær blant fiskere. Vi passer godt på at ikke olje og diesel fra anlegget havner i elven, sier Solheim.

Turbin

Viktig knutepunkt

Lio kraftverk er et viktig knutepunkt for elektrisitetsforsyningen i Vest-Telemark og leverer strøm både til lokal- og sentralnettet. I tillegg til Statkraft er også Vest-Telemark Kraftlag og Statnett koblet til sentralen her.

Den årlige middelproduksjonen i Lio ligger på 225 GWh, noe som tilsvarer strømforbruket i 11.250 husstander. Etter oppgraderingen vil kapasiteten øke med om lag 18 GWh, tilsvarende forbruket til rundt 900 husstander.

– Lio er tilkoblingspunktet for Vest-Telemark Kraftlag og har vært en flaskehals for dem. Kraftlaget har ikke kunnet produsere med full effekt, fordi nettrafoen ved Lio har vært for liten. Med ny trafo vil det bli mulig å produsere for fullt, forteller byggprosjektleder Tor Helge Midtbø.

Vest-Telemark Kraftlag tar derfor 40 prosent av regningen for den nye nettrafoen, mens Statkraft tar 60 prosent.

– Opprustingen av trafoen vil også bidra til å sikre strømforsyningen til lokalbefolkningen. Nå får vi jo to trafoer istedenfor bare én, sier Småbrekke.

Elv

Anette Solbrekke

Langt perspektiv

Anette Småbrekke og de øvrige 45 Statkraft-medarbeiderne i Tokke-Vinje-reguleringen har sin administrasjon i Dalen. Herfra har de ansvar for 18 kraftverk i Telemark og Buskerud.

– Jeg er utdannet maskiningeniør ved Høgskolen i Buskerud og holder nå på med en master i prosjektledelse ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet. Vannkraft er et spennende felt, og siden jeg begynte i Statkraft i 2002 har interessen for grønn kraft eksplodert, sier hun.

Når oppgraderingen av Lio kraftverk er ferdig i 2017, vil anlegget kunne produsere fornybar energi i mange år fremover.

– Siden det ikke gis nye konsesjoner til å bygge ut kraftverk i Norge, er det viktig å utnytte kapasiteten maksimalt i dem som finnes. Det nye kontrollanlegget har et tidsperspektiv på 20 år, og trafoen kan vare i inntil 70 år.

Tekst: Sissel Fantoft
Foto: Kim Ramberghaug
Artikkelen er også publisert i Statkrafts magasin People & Power nr. 1/2016

Siden det ikke gis nye konsesjoner til å bygge ut kraftverk i Norge, er det viktig å utnytte kapasiteten maksimalt i dem som finnes.