Stories

I Glomfjord samarbeider Statkraft med Marine Harvest om nyttig gjenbruk av vann. Først går vannet til strømproduksjon, deretter til oppdrett av unglaks. Flerbruk av vann kan bli viktig for fremtidens vannkraft.

Karl Svein Thorrud

– Glomfjord-samfunnet er helt avhengig av Statkrafts evne til å levere vann og strøm, sier Karl Svein Thorrud, sjef for Glomfjord, Svartisen og Fykanvatnet kraftverker.

Fykanvatnet kraftverk i Glomfjord utnytter det 87 meter lange fallet i Fykanåga til å produsere strøm til 600 husstander.

– Det spesielle med dette kraftverket er vi selger vannet fra Fykanvatnet etter å ha produsert strøm av det. Slik får vi betalt for vannet to ganger, sier Karl Svein Thorrud, sjef for Glomfjord, Svartisen og Fykanvatnet kraftverk.

Fykanvatnet kraftverk åpnet i 2014 inne i maskinhallen til Glomfjord kraftverk. Installert effekt er 2,4 MW fra en Francis-turbin. Årsproduksjonen er 12 GWh.

Ettertraktet ferskvann

På den andre siden av Glomfjorden, i Glomfjord Industripark, har Marine Harvest et av verdens største smoltanlegg.

– Slike anlegg er avhengige av ferskvann til produksjonen. Etter at vi har produsert strøm, kanaliseres vannet fra Fykanvatnet til en pumpestasjon som Marine Harvest har bygget utenfor kraftverket. Gjennom to rør med diameter på 800 millimeter blir vannet pumpet de 4,8 kilometerne bort til smoltanlegget, forklarer Thorrud.

Det kalde råvannet fra Fykanvatnet kraftverk blandes med varmt vann som Marine Harvest får fra Glomfjord Industripark, der det har vært brukt som kjølevann. Deretter reguleres det kalde og varme vannet til de ulike temperaturene som de forskjellige karene med smolt skal ha.

– Temperaturen bestemmes av hvor i utviklingen smolten er. Når yngelen er blitt smolt, blander vi også inn sjøvann, forteller daglig leder Rose-Lill Olsen hos Marine Harvests avdeling i Glomfjord.

Avtalen med Statkraft bidrar til at smolten til enhver tid får optimale temperaturforhold.

– Om sommeren bruker vi mer av det kalde råvannet, om vinteren trengs det mer varmt vann. Pumpestasjonen på kraftverket har kapasitet på 80 kubikkmeter vann i minuttet, og ifølge avtalen med Statkraft skal vi til enhver tid ha tilgang til 60 kubikkmeter, sier hun.

Rør med vann

Marine Harvest

> Marine Harvest er Norges største oppdrettsselskap med over 1.600 ansatte. Marine Harvest Norway inngår i konsernet Marine Harvest ASA, som har virksomheter i 24 land og er notert på børsen i Oslo og New York. Det globale hovedkontoret ligger i Bergen.

> I Norge dekker selskapet hele verdikjeden fra fôrproduksjon til stamfisk, rogn, matfisk, foredling og distribusjon til salg. I 2014 produserte selskapet 3,8 millioner måltider laks hver eneste dag. Mesteparten av laksen fra driften i Norge blir eksportert til Europa, USA og Asia. Marine Harvest har virksomheter langs hele norskekysten fra Flekkefjord i Agder til Kvænangen i Troms.

> Avdelingen til Marine Harvest Norway i Glomfjord er et av verdens største smoltanlegg og har plass til 12 millioner smolt. Bedriften har 18 ansatte.

Kilder: Marine Harvest og Glomfjord Industripark

Viktig samarbeid

Pumpestasjonen sto ferdig i 2010. Ideen om å etablere et samarbeid med Statkraft hadde ligget i lufta en stund, og da Marine Harvest mistet tilgang på sin tidligere kaldtvannskilde, ble det fortgang i sakene.

– Samarbeidet med Statkraft er helt sentralt for vår produksjon, sier Olsen.

Oppdrettsanlegget i Glomfjord har plass til 12 millioner 100-grams smolt. I fjor produserte anlegget 8,3 millioner smolt.

– Vi får ferdig befruktet øyerogn til vårt klekkeri i industriparken. Når de er 5–7 gram store, blir de flyttet til påvekstavdelingen. Her blir de etter hvert sortert og vaksinert og blir stående i karene til de er om lag et år gamle. Da blir de hentet og fraktet med båt til Marine Harvest-anlegg langs kysten fra Trøndelag i sør til Troms i nord, der fisken står i merder i sjøen inntil den slaktes, forklarer hun.

Brukes om igjen

– Det er flott at vannet kan brukes flere ganger. Alternativet både for industriparken og kraftverket ville vært å tømme vannet på havet når det var brukt til henholdsvis kjøling og kraftproduksjon, sier Olsen.

Også det varme vannet som smoltanlegget får fra Glomfjord Industripark, kommer fra Statkraft, forteller kraftverksjefen.

– Undervannet fra Neverdalsåga kraftverk går til industriparken, der det blant annet brukes til Yaras produksjon av mineralgjødsel. I tillegg er det drikkevann for hele Glomfjord.

– Glomfjord-samfunnet er helt avhengig av Statkrafts evne til å levere vann og strøm. Kraftleveransen fra Glomfjord og Neverdalsåga kraftverk går for eksempel ikke ut på nettet, men direkte til Glomfjord Industripark via transformatorer inne på industriområdet, sier Thorrud.

Tekst: Sissel Fantoft
Foto: Jimmy Linus
Artikkelen har også vært publisert i Statkrafts magasin People & Power nr. 3/2016.