Stories

At vann skaper ringvirkninger, det er noe innbyggerne i Luster vet.

Innerst i Sognefjorden ligger Luster rammet inn av mektige Jotunheimen, Breheimen og Jostedalsbreen. Men det er ikke bare storslagen natur som kjennetegner denne kommunen med 5.100 innbyggere. Takket være utbygging av vannkraft har Luster i nær 50 år kunnet tilby innbyggerne sine et bredt spekter av kulturtilbud og ekstra gode velferdsordninger.

Ivar Kvalen– Det er vanskelig å se for seg Luster kommune uten kraftverkene, forteller ordfører Ivar Kvalen. – Av vårt kommunebudsjett på rundt 450 millioner kroner utgjør kraftinntekter nesten 100 millioner. Det gjør at vi kan prioritere noen ekstra goder knyttet til skole, eldreomsorg, kultur og næringsutvikling. Inntektene fra eiendomsskatt, konsesjonsavgift og salg av konsesjonskraft gjør oss kort og godt til en unik og attraktiv kommune i regionen.

Svømmehall

Fakta

> Statkraft har operert i Luster kommune i nesten 40 år.

> Leirdøla kraftverk startet produksjon i oktober 1978, og Jostedal kraftverk kom i drift i 1990.

> Selskapets regionsentral for Midt-Norge ligger i kommunesenteret Gaupne.

Mellom bakker og berg

Luster har skole, barnehage og eldreomsorgstjenester i alle kriker og kroker av den vidstrakte kommunen. Det gjelder ikke i samme grad i nabokommunene.

– Det viktigste ved vannkraften er at vi kan opprettholde et veldig desentralisert og godt tilbud, sier ordføreren fra Senterpartiet.

Kommunens 658 skolebarn, fra 1. til 10. klasse, er fordelt på ti skoler. Til sammenligning har nabokommunen Stryn fem skoler for sine 968 elever.

– Det er klart at det koster å opprettholde skoler med ti elever, men Luster er en stor kommune med lange avstander. Derfor har vi bestemt at det er hensiktsmessig, sier Kvalen.

Ordføreren har selv vokst opp i Luster og har fulgt utviklingen tett over lang tid. Historien om kraftkommunen ligger under huden på både gamle og nye innbyggere.

Hus ved elv.

Turbinhjul

En kraftkommune blir til

Eventyret startet på 1950-tallet, da Norsk Hydro sto for datidens største kraftutbygging på Sognefjellet for å skaffe kraft til selskapets aluminiumindustri i Årdal. Vannet ble ledet til kraftstasjonen på Fortun.

Noen tiår senere kom Statkraft på banen, først med utbygging av Tunsbergdalen og Leirdøla kraftverk på midten av 1970-tallet og senere med det langt større Jostedal kraftverk i 1990.

Jostedal kraftverk benytter seg av et nedbørsfelt på 144 kvadratkilometer på 1.200 meters høyde. Hovedmagasin er Styggevatn lengst nord i Jostedalen og like øst for Jostedalsbreen, den største isbreen på det europeiske fastlandet.

Den totale fallhøyden er 1.186 meter fra magasinet og ned til kraftstasjonen.

– Alle innbyggerne i Luster ser hvor viktig kraftutbyggingen har vært for kommunen. I tillegg til et godt tjenestetilbud har den også skapt viktige kompetansearbeidsplasser både i anleggstiden og på driftssiden, forteller Kvalen.

Statkrafts regionkontor for Midt-Norge er plassert i Lusters kommunesenter Gaupne. De 50 arbeidsplassene har vært svært viktige for tilfanget av nye innbyggere til kommunen, så vel som for lokal kompetanseutvikling.

Familie i Luster.

Kraftledning

Tett på naturen

En av tilflytterne er hydrolog Even Loe, som jobber for Statkraft og bor i Jostedal med kone og to sønner. Verken Loe eller kona hadde noen tilknytning til Luster før de bestemte seg for å flytte fra Oslo for rundt ti år siden.

– Jeg hadde akkurat avsluttet hovedoppgaven i glasiologi, læren om is, og vi hadde fått vår andre sønn. Da jeg så at Statkraft utlyste stilling som hydrolog i Luster, hoppet vi på muligheten. At vi fikk mulighet til å leie hus av Statkraft, gjorde det også veldig lett å takke ja til jobben. Noen bygg i kommunen, som samfunnshuset, er resultat av konsesjonskravene ved kraftutbyggingen. I tillegg hjelper det veldig at kommunen har kraftinntekter slik at den har råd til å drifte dem, sier Loe.

For hydrologen Loe var det midt i blinken å flytte til Luster. I stedet for å lese om isbreer i Oslo kunne han oppleve dem i hverdagen.

– Hvis du ser på kartet over Sør-Norge, er Jotunheimen og Jostedalsbreen indrefileten, og vi er heldige som får bo i tett nærhet til dem. Men naturen er ikke bare vakker, den utgjør også selve livsgrunnlaget for oss og kommunen.

Even Loe

Kraftkommuner

Nær 200 norske kommuner mottar kraftinntekter, men det er bare 10–15 av medlemskommunene i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) som kan sies å ha spesielt høye inntekter som følge av kraftutbygging. Kjennetegn ved disse er lavt folketall kombinert med store vannkraftanlegg.

Inntektene kommer fra konsesjonsavgifter og skatter som utbyggere og kraftverkseiere må betale til kommunen.

Kilder: LVK, NVE

Støtter bedrifter

Et av konsesjonsvilkårene da Jostedal kraftverk ble bygget, var etablering av et kommunalt næringsfond på 22 millioner kroner. Avkastningen av pengene er øremerket lån til lovende, lokale bedrifter som trenger et økonomisk dytt i ryggen.

– I tillegg blir fem millioner kroner av den årlige konsesjonsavgiften brukt til næringsutvikling. Våre bedrifter har uten tvil tilgang på landets suverent beste ordning når det gjelder næringsstøtte, fremholder ordfører Kvalen.

Flere bedrifter har blitt etablert i kommunen på grunn av de gode ordningene. De har igjen skapt arbeidsplasser.

Den ledende aktøren innenfor produksjon av transfermerker for klær, Avery Dennison NTP, er et av kommunens stjerneeksempler.

– Avery Dennison NTP fikk hjelp med oppstartmidler og kontor av kommunen og startet opp fabrikk for 25 år siden i et kommunalt næringsbygg i Gaupne. Til å begynne med var de fire ansatte. I dag er de 130. Det viser hvor viktig disse midlene er for regional næringsutvikling og for lokale arbeidsplasser, sier Kvalen.

Tekst: Heidi Bruvik Sæther
Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
Artikkelen er også publisert i Statkrafts magasin People & Power nr. 3/2016.

"Hvis du ser på kartet over Sør-Norge, er Jotunheimen og Jostedalsbreen indrefileten, og vi er heldige som får bo i tett nærhet til dem."