Stories

Norge har en av de sikreste strømforsyningene i verden. Konsernsjef Auke Lont i Statnett frykter ikke at nye teknologier skal rokke ved balansen i sentralnettet. Dette fikser vi, er hans mantra.

En gang var Statkraft og Statnett ett selskap. Men i 1992 kom en ny energilov som deregulerte kraft-Norge og splittet Statskraftverkene i to. De siamesiske tvillingene fikk hvert sitt ansvar. Produksjonen ble overlatt til Statkraft og sentralnettet til Statnett.

Nederlandskfødte Auke Lont ble konsernsjef i Statnett i 2009. På hans skuldre hviler et tungt ansvar for at Norge har strømforsyning hver eneste time døgnet rundt året rundt. Det er et formidabelt oppdrag selv for en mann som i nesten hele sitt yrkesaktive liv har hatt lederstillinger i kraftnæringen.

Ikke bare skal han sørge for balanse i sentralnettet. Han skal også balansere strømmen av ulike krav og forventninger.

Auke Lont, Knut FjerdingstadAuke Lont, konsernsjef i Statnett, og Knut Fjerdingstad, pressetalsmann i Statkraft, i samtale om Fosen-prosjektet og fremtidens strømforsyning.

Trenger kapasitet

Lonts oppskrift er å holde hodet kaldt og tenke langsiktig. Det gjorde han også da Statkraft kom med Fosen-prosjektet i Midt-Norge. En viktig forutsetning var en ny sentralnettlinje for å få produksjonen fra vindparkene ut på nettet. Statnett-sjefen følte seg aldri presset.

– Nei, vi har ikke opplevd noe press. Vi har gjort dette ut fra en klar visjon om å sørge for et sterkt nett og 24/7-strømforsyning. Vi trenger mer nord-sør kapasitet. Det er svakt i dag.

– Så det var ikke noen vanskelig avgjørelse?

– Summen av forhold tilsa utbygging. Det blir en ny nord-sør forbindelse, og lokal forsyningssikkerhet styrkes. Prosjektet vil gi mer produksjon, noe som igjen endrer vår langsiktige planlegging. Hvis vi kan bidra til at vindparkene blir noe av, og at det gir en samfunnsøkonomisk verdi, så er vi med. Det trenger jeg ikke politikere til å presse meg på. Det vil dessuten komme en stor regional utvikling i et område som trenger kapasitet. Det er glimrende!

Kraftoverskudd

Med mer produksjon øker imidlertid kraftoverskuddet, og prisbekymrede kraftprodusenter ønsker flere kabler til Europa for å få solgt kraften. Statnett-sjefen holder fortsatt hodet kaldt.

– Jeg er veldig for kabler, jeg. Vi dobler nesten utvekslingskapasiteten mellom Norden og Kontinentet og Storbritannia i løpet av de neste fem-seks årene. Men vi må høste erfaring før vi går videre. Det er ikke bare å gå fra null til 1 400 MW på én dag. Som systemansvarlig må vi være sikre på at systemet fungerer. Det ligger i Statnetts DNA, i vår ryggmarg.

– Men produsentene vil at det skal gå raskere?

– De betaler jo ikke for kablene. Da er det veldig greit å rope på flere kabler. Jeg ser på disse kabelprosjektene som noe som skal vare i 50 år. Vi skal koble oss opp mot nabolandene fordi vi ser et sannsynlig overskudd som det er fornuftig å selge til gode priser.

– Så det kommer flere kabler. Kan Norden fortsatt være et batteri for Europa?

– Ja, men vi må ta det gradvis. Systemet kan ha kjempemuligheter, selv om kostnadene kan ha en begrensende effekt. For det må jo finnes betalingsvilje for den fleksibiliteten vår vannkraft representerer. Det må være mekanismer som gjør at hvis du kan justere produksjonen i løpet av noen minutter, får du klekkelig betalt for det. En produsent må være sikker på å få igjen for å investere i oppgraderinger og økt fleksibilitet.

Hvis vi kan bidra til at vindparkene blir noe av, og at det gir en samfunnsøkonomisk verdi, så er vi med.

Utfordrerne

Statnett jobber hardt for markeder som får frem betalingsvilligheten.

– Så får vi se om det faktisk er konkurransedyktig. Det er jo ikke sikkert, med teknologiske endringer som vil gi forbrukerne større innflytelse og muligheter til billige løsninger. Det kan utfordre lønnsomheten.

– Sol er en teknologisk utfordrer. Bør solkraften subsidieres?

– Nei. Markedet er vår beste venn, og da er det ikke noe godt tiltak å putte inn statlige midler. Jeg er veldig for en elektrisk fremtid som inkluderer solenergi. Vi ser at enhetskostnadene går ned, og da blir strømmen ganske billig. Da kan du bruke den til alle mulige formål.

– Hvordan blir balansen i nettet utfordret av uregulerbar kraft som sol og vind?

– Det er klart at vi får en utfordring med å balansere, men samtidig får vi en mulighet til å styre forbruket på en helt annen måte enn før, og sannsynligvis har vi noen markedsmekanismer som vil gi signaler til store forbrukere, og som også vil få en effekt. Vi skal fikse dette.

– Så du er ikke redd for sammenbrudd?

– Jeg er ikke blant dem som tror at vind og sol fører til sammenbrudd i systemet. Det har jo fungert i Tyskland. Det er utviklet systemer, infrastruktur, samarbeidsmodeller og markedsmekanismer som gjør at dette virker utmerket. Tyskerne sier at de aldri tidligere har hatt så god forsyningssikkerhet.

– Men skal det bare være rett frem å produsere sin egen kraft?

– Det må ikke være slik at freeridere bare kan dumpe overskuddskraften sin og overlate til andre å betale regningen. Markedene må utformes slik at de gir de rette signalene til de rette aktørene og på den på måten holder forsyningssikkerheten oppe og kostnadene nede. Vi vil ha bruk for et godt sentralnett og en teknologi som gjør at alt dette kan spille sammen på en positiv måte. Det har jeg klokkertro på at vi fikser.

Auke Lont

> STILLING: Administrerende direktør i Statnett.

> ALDER: 58 år.

> LAND: Født og oppvokst i Nederland, men har bodd i Norge siden 1981.

> BAKGRUNN: Tiltrådte i Statnett i 2009 etter å ha vært administrerende direktør for analyse- og konsulentfirmaet Econ i Norge. Har tidligere hatt ledende stillinger i Statoil, arbeidet i Sør-Afrika og vært administrerende direktør i Naturkraft AS. Har mer enn 30 års erfaring fra energisektoren.

> FAMILIE: Gift, tre barn.

Usikkerhet i markedet

– Hva tenker du om kraftmarkedet, er det helt slått ut av all subsidieringen?

– Jeg er litt bekymret for at markedet er litt ødelagt av alle disse støtteordningene og av et kvotesystem som ikke fungerer. Ulike støttesystemer som slår hverandre i hjel, har skapt mye usikkerhet.

Auke Lont mener det grønne skiftet i Tyskland var en kickstart som satte fart i utviklingen, men at nå bør nok være nok. Han er imidlertid ikke tilhenger av kapasitetsmekanismer som kompenserende tiltak, hvilket innebærer at eiere av kull- og gasskraft får betaling for å stå i beredskap i tilfelle den svingende vind- og solkraften ikke leverer nok kraft til nettet.

– Det er med på å vanne ut markedets kraft. Men strømmen er så viktig for samfunnet at ingen politikere vil ta på seg ansvaret hvis det hele plutselig ikke virker en dag.

Ifølge Statnett-sjefen er uavhengige sentralnettoperatører som Statnett best egnet til å finne ut hva slags markedsmekanismer vi trenger for å sikre strøm døgnet rundt på best mulig måte.

– Her er markedet vår aller beste venn, og vårt budskap til politikerne er å holde fingrene av fatet.

Tekst: Knut Fjerdingstad
Foto: Morten Brun
Artikkelen har også vært publisert i Statkrafts magasin People & Power nr. 2/2016