Stories

Hvordan kan drukningsulykker forhindres i åpne kraftreservoarer? Et godt tiltak er rett og slett å snakke med den største risikogruppen – barna.

Dette er saken

Hvert år drukner mellom 750 og 1.000 mennesker i Tyrkia, mange av dem er barn. Drukningsulykkene skjer i havet, innsjøer, bassenger, elver, kanaler – og reservoarer.

Damanlegget i Kargi er et relativt nytt fenomen for lokalbefolkningen. Derfor besøker Statkraft skoler i området for å fortelle om farene ved å bade i det iskalde vannet.

Mellom bratte åssider i Corum-provinsen i Tyrkia har landskapet nylig endret karakter. Der elven Kizilirmak tidligere snodde seg gjennom dalen, ligger nå en tre kvadratkilometer stor dam og glitrer fristende i solen på varme sommerdager.

– Er det noen her som liker å bade? spør Bahadir Sezegen og skuer utover klasserommet.

Sezegen jobber med samfunnsansvar ved Statkrafts vannkraftverk Kargi som ble innviet i fjor sommer, og i dag besøker han elevene i tredjeklasse ved Gemici barneskole i den lille byen Osmancik.

Lærerne er gjestfrie og byr på kruttsterk te og tyrkisk godteri. Klasserommet er preget av ro og orden, men straks gjesten får varmet opp forsamlingen, blir det liv og røre.

Skolepike i klasserom

Kart over Tyrkia

Kargi

Vannkraftverket Kargi ligger ved elven Kizilirmak nord i Tyrkia. Etter en byggeperiode på fire år ble anlegget satt i drift i mai og offisielt åpnet i august 2015.

> Årlig kraftproduksjon: 470 GWh
> Installert effekt: 102 MW
> Fallhøyde: 75 meter
> Slukeevne: 167 m3/s
> Damhøyde: 11 meter
> Magasinstørrelse: 3 km2
> Aktivt volum: 7,5 mill. m3
> Totalvolum: 10,5 mill. m3

Kargi-dammen i Tyrkia

På varme sommerdager ser den nye innsjøen fristende ut, men vannet i magasinet er iskaldt.

Kommunikasjon

CSR-rådgiveren fra Kargi-verket fyrer løs med spørsmål. Elevene blir oppfordret til å svare høylytt. Og det gjør de gjerne. Etter instruksjon fra Sezegen ropes og fektes det med armene.

– Er det noen som liker å fiske her? Noen som kan svømme?

Noen hender strekkes opp.

På veggen vises en videosnutt med to gutter som er på vei hjem fra skolen. Debestemmer seg for å ta et bad, eller rettere sagt – den ene bestemmer seg og dytter kameraten ut i vannet. I løpet av sekunder har han druknet. Sezegen spør igjen:

– Dette kan skje hvis dere bader i damanlegget. Hvorfor, tror dere?

En gutt rekker opp hånden.

– Fordi vannet er elektrisk?

Game over

Sezegen forklarer. Om hva som kan skje med lungene hvis du faller ut i en innsjø med vann som holder 8-10 grader. Om erratisk pusting, om hyperventilering, hypotermi og kramper. Barna lytter nøye, med alvorlige blikk.

Så vises et par videoer til. De er intelligent satt sammen og etterlikner dataspill. Det går ikke bedre med disse ungdommene som er ute og bader i reservoaret. Puls og kroppstemperatur blinker i neonfarger. "Game over" står det på lerretet når filmen er slutt. Noen av barna ler, noen er mer preget.

Gode videreformidlere

Så langt har Statkraft nådd ut til mer enn 5.000 barn med budskapet om sikkerhet. I tillegg er det produsert brosjyrer. Kontoret ved Kargi jobber også med moskeene i området, slik at imamene kan ha kunngjøringer om sikkerheten før fredagsbønnen. Budskapet er nemlig like viktig overfor de voksne, mange kan ikke svømme.

Men å nå barna er kanskje det viktigste, poengterer overlærer Mahmut Karakas.

– Først og fremst er vi jo opptatt av at barna skal ha det bra. Men å snakke til barn er også ganske lurt for å nå ut til andre familiemedlemmer. Barn reiser for det meste til dammen på piknik med familien, og vi vet alle hvor åpne og ærlige barn er. Gir du et budskap til barn, kan du være sikker på at det blir formidlet videre, sier han.

Gir du et budskap til barn, kan du være sikker på at det blir formidlet videre.

Opplevelse

– Sikkerheten rundt damanlegget er et viktig budskap, og vi er veldig glade for at Statkraft tar seg tid til dette. Det er ikke helt vanlig for vannkraftselskaper å drive med slik informasjon, sier Karakas.

For ni år gamle Dilek var timen en opplevelse. Det var spennende filmer, og hun fikk lov til å skrike alt hun orket.

– Han hørte ikke hva vi sa da han spurte om det var farlig, så da ropte vi alt vi orket! Han ba oss rope høyere.

– Lærte du noe i dag da?

– Ja, jeg lærte at dammen er farlig. Jeg visste fra før at vannet er iskaldt, for jeg vasket hendene mine der en gang. Det var kjempekaldt. Faren min bor i Merzifon et stykke unna Osmancik, men vi har vært og sett på vannet. Hvis vi reiser dit en annen gang, skal jeg passe på å ikke gå ned til vannet. Bakken kan være helt myk nede ved vannkanten, så du kan falle ut, og det er ikke bra. Det lærte jeg også i dag.

– Vi er avhengige av en levende og interaktiv form, hvis budskapet skal nå frem til barna, fastslår Bahadir Sezegen.

Tekst: Alf Berg
Foto: Alf Berg, Statkraft
Artikkelen er også publisert i Statkrafts magasin People 6 Power nr. 2/2016