Stories

Albanias satsing på vannkraft bidrar ikke bare til landets energiproduksjon, den gir grunnlag for fremtidig vekst. Men når hele 10 prosent landarealet er berørt av utbyggingen, påvirkes mange mennesker.

Kart

Statkrafts Banje-anlegg ble offisielt åpnet 23. september 2016. Se denne siden for nyhetssak: "Første vannkraftverk i Albania åpnet"

Tre år etter byggestarten i 2013 står vannkraftverket Banja sørøst i Albania ferdig.

Prosjektet i Devoll-dalen er del av en utbygging med to kraftstasjoner, Banja og Moglicë, med en samlet effekt på 256 MW. Produksjonen på vel 700 GWh innebærer en økning på 17 prosent i landets kraftproduksjon.

Medregnet nedbørsområdene omfatter Devoll-prosjektet hele 10 prosent av landområdene i Albania.

En av de store utfordringene har vært å få tilgang til nødvendige landområder, fordi mange mennesker berøres av utbyggingen i større eller mindre grad.

Alban Avdiu

Alban Avdiu

Tap av levebrød

Da Alban Avdiu tok på seg jobben som hovedkontakt for beboernesom ville bli påvirket av vannkraftprosjektene i Devoll-dalen, visste han ikke at faren Sabri også skulle bli blant de berørte.

– Den største utfordringen for lokalbefolkningen har vært å finne erstatninger for tap av dyrkbar jord og av levebrødet som er knyttet til denne jorden, forteller Alban Avdiu.

Han har jobbet med Devoll-prosjektet som «community liaison» siden planleggingen begynte i 2010, og jobber i prosjektets Miljø- og samfunnsteam. Teamet implementerer programmet «Livelihood, Support and Development», som gir bistand til innbyggerne som berøres i forbindelse med byggingen av vannkraftsystemet.

– Det finnes tilgjengelige jordstykker i nærområdet, og vi har hjulpet dem som har mistet husene sine med å få tilgang til jord og bygge nye boliger, og de har fått støtte til nytt levebrød. Målet er å sikre dem samme eller bedre levestandard, både når det gjelder inntekt og livskvalitet, som det de hadde før prosjektet startet.

I begynnelsen av prosjektet var Avdius familie i liten grad berørt. Men så ble det besluttet å bygge en vei også på sørsiden av Devoll-elven. Den nye veitraseen går rett gjennom gården til Sabri Avdiu, Albans far, som mistet mer enn tre mål av jorden sin. Plutselig var Avdius egen familie blant dem som ble mest berørt av Statkrafts prosjekt.

Far og sønn

Vinn-vinn

Det ble tøffe tak for Alban Avdiu. Faren mistet mange av frukttrærne sine og ble en av dem som protesterte mot utbyggingen.

– Det var en periode det var vanskelig å gå i familieselskaper, for å si det sånn! Men etter hvert fikk vi gode støtteordninger, og han fikk hjelp til å komme i gang med ny virksomhet.

Programmet bidro til at Sabri Avdiu får utnyttet den gjenværende landjorden bedre, slik at den skal gi like god eller økt avkastning i forhold til det tidligere arealet. Løsningen ble å starte med å dyrke vindruer. Avdiu fikk tildelt frøplanter, vanningssystem og enkle landbruksmaskiner som både har gitt økt utbytte og forenklet arbeidet på gården.

Med de nye vinrankene og det han hadde av frukttrær og andre planter, klarer han og familien seg greit på gården. I tillegg så både han og naboene fordelen med en permanent vei på sin side av reservoaret, noe de tidligere ikke hadde.

– Det har gitt helt nye muligheter for kommunikasjon med omverdenen, så alt i alt har det vært en vinn-vinn-situasjon, sier Alban.

Nytt levesett

Skole 15 husholdninger har flyttet og fått nye boliger som følge av utbyggingen av Banja kraftverk. Boligene har høyere standard enn de fraflyttede husene.

Nye hus Det er også bygget en ny skole i tilknytning til den nye bebyggelsen, samt nytt vannsystem og nye veier.

Nye muligheter

Devoll-prosjektet er et såkalt BOOT-prosjekt, det vil si at Statkraft bygger, eier og drifter prosjektet i konsesjonsperioden. Den albanske staten eksproprierer grunnen av private eiere etter faste satser og sørger for at nødvendige landområder er tilgjengelige for utbyggeren. Disse satsene er ikke høye og for mange ikke nok til å leve av etter at de har mistet grunnlaget for næringsvirksomheten sin.

Statkraft satte derfor i gang et frivillig prosjekt der folk er gitt støtte i form av produksjonsutstyr, planter og husdyr. «Livelihood, Support and Development»-programmet baserer seg på internasjonale standarder der kontanterstatning ikke er tillatt. I stedet får beboerne hjelp til å sette i gang med ny næringsvirksomhet som de kan tjene penger på. Dette skal erstatte tapt arbeidsfortjeneste og gi fremtidige inntektsmuligheter.

Noen av dem som mistet husene sine, har også fått tildelt erstatningsboliger. 21 av husene som måtte rives i Banja-prosjektet, ble kvalifisert for erstatning. I 15 tilfeller ble det gode ordninger med erstatningsboliger, men i den ene landsbyen, Drize, lyktes man først ikke å komme til enighet. Beboerne fraskrev seg retten til erstatning og havnet i en knipe da vannet nådde opp til dørstokken. I siste minutt klarte myndighetene å inngå avtale også med familiene i Drize.

– Situasjonen i Drize var et unntak, sier Tom Kristian Larsen, Statkrafts landsjef i Albania.

– Generelt har folk i Devoll-dalen vært svært positive overfor utbyggingen. De fleste ser at det fører med seg flere arbeidsplasser, bedre og helt nye veier som øker tilgjengeligheten til resten av landet, bedre søppelhåndtering og økt levestandard i området.

Statkrafts Devoll-prosjekter i Albania

> KRAFTVERK: Banja, Moglicë

> EFFEKT: 256 MW

> PRODUKSJON: 700 GWh

> KRAFTVERKSJEF, BANJA: Hans Bolme

> BYGGEPERIODE: Banja ble ferdigstilt i september 2016, mens Moglicë åpner i 2019.

> HMS-PRIS: Prosjektet "Banja erstatningsveier" vant HMS-prisen til Statkrafts konsernsjef for 2016.

> Albania har primært vannkraft som kraftkilde, men importerer i dag om lag 30 prosent av kraften som trengs.

> Når Devoll-prosjektene er ferdige, vil Albanias kraftproduksjon øke med 17 prosent.

Erstatningshus

For en albansk familie er det å få et nytt hus en viktig milepæl i livet med mange tilhørende ritualer. Slik var det også for de 15 familiene som fikk splitter nye hus i forbindelse med utbyggingen.

Husene ble bygget i tråd med moderne albansk byggeskikk og med energisparende tiltak for å redusere energiforbruket. For de fleste representerer de nye husene en markant økning i bo- og levestandard.

Selim Buzdra, en av beboerne i landsbyen Qerret, var synlig rørt under overtakelsesseremonien våren 2016.

- Jeg hadde aldri drømt om å bo i et så fint hus. Huset har to etasjer og en romslig terrasse med utsikt over Devoll-dalen, det er noe helt annet enn det vi hadde før, sa Buzdra.

Devoll-prosjektet er ikke bare av stor betydning lokalt, det er svært viktig for Albania. I tillegg til at det øker kraftproduksjonen fra fornybare kilder, gir nye jobber, moderne infrastruktur og legger grunnlag for fremtidig vekst, er det også et eksempelprosjekt i forhold til HMS- og miljøstandarder.

Må rive mer

Delvis parallelt, men noe forskjøvet i forhold til Banja, har det vært jobbet med Moglicë-prosjektet.

Moglicë ligger lenger opp i Devoll-dalen og er mer fjerntliggende med færre beboere. Her vurderes 11 hus som kvalifisert for erstatning ved riving, og til sammen 37 familier kvalifiserer til å nyte godt av programmet.

Teamet til Alban Avdiu er allerede i full gang med Moglicë-prosjektet. Og der kan i hvert fall ikke Albans familie bli berørt.

Tekst: Tone K. Dahle
Foto: Eduard Pagria
Artikkelen har også vært publisert i Statkrafts magasin People & Power nr. 3/2016.

Byggingen av vannkraftverket Banja 65 kilometer sørøst for Albanias hovedstad Tirana, har gitt regionen et løft i form av ny inftrastruktur. Blant annet er det bygget 14 nye broer.