Stories

Å bygge et vannkraftverk er en omfattende og krevende prosess, men det er ingen spøk å rive det heller.

Men det er ikke bare de fysiske forholdene som har gjort det krevende å rive Gamle Bjølvo kraftverk...

Høyt over Hardangerfjorden er tre industrimekanikere i full gang med å demontere en av Europas bratteste rørgater.

I 62 graders helling, godt festet med tau og taljer, går de løs på den 100 år gamle konstruksjonen med skjærebrenner.

– Det er et svært krevende arbeid. Terrenget er bratt, og det er store og tunge komponenter som skal demonteres og fjernes. Uten veier er det ikke mulig å frakte opp kran, så det meste må gjøres manuelt, sier Statkrafts prosjektleder Rolf Yngvar Jenssen.

Helikopter med tungt løft.

Vidar RiberStatkrafts kraftverksjef i Hardanger, Vidar Riber.

Lang historie

Men det er ikke bare de fysiske forholdene som har gjort det krevende å rive Gamle Bjølvo kraftverk i Ålvik. Fra pålegget om riving kom fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2006, skulle det gå ni år før arbeidet kunne starte.

– For å forstå hvorfor dette har tatt så lang tid, må vi nesten gå tilbake til start, forklarer Vidar Riber, Statkrafts kraftverksjef i Hardanger.

Gamle Bjølvo kraftverk fra 1918 er nemlig mer enn tekniske installasjoner, det er et stykke norsk industrihistorie og selve livsgrunnlaget for det lille samfunnet Ålvik.

Med kraft fra den mektige Bjølvefossen sørget smelteverket i bygda for etterlengtede arbeidsplasser. Folk strømmet til. Det ble bygget veier og boliger, skole og Folkets Hus. Selve kraftstasjonen, tegnet av arkitekt Thorvald Astrup (1876-1940), har stått som et symbol på fremveksten av det moderne Ålvik gjennom nesten hundre år. Kanskje ikke så rart det ble bråk da rivingspålegget kom.

Fra byggingen av Bjølvo kraftverk i 1917.

Fra byggingen av Bjølvo kraftverk i 1917.

Livsløpet til et kraftverk

1894: Kontrakt om rett til å kjøpe vannrettighetene i Ålvik.
1906: Oppstart av mindre anleggsarbeid i fjellet (ved dam).
1913: Anleggsarbeidet går for fullt frem til krigen.
1915: Stortinget gir A/S Bjølvefossen konsesjon.
1916: Stort anleggsarbeid starter.
1918: Oppstart av Bjølvo kraftverk og smelteverket med produksjon av kalsiumkarbid, senere ferrosilisium og ferrokrom.
1919: Brudd i rør på grunn av temperaturspenninger.
1938: Rør 2 og aggregat 4 i kraftverket settes i drift.
1940: Sabotasje og brudd i rørgaten.
1972: Aggregat 5 kommer i drift.
2004: Nye Bjølvo Kraftverk i drift, det gamle stenger dørene.
2006: Trallebanen blir satt ut av drift.
2006: NVE pålegger Statkraft å rive Gamle Bjølvo.
2009: Fylkeskonservatoren i Hordaland fatter et midlertidig fredningsvedtak.
2014: Riksantikvaren opphever det midlertidige fredningsvedtaket.
2014: Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum fullfører dokumentasjonen av Gamle Bjølvo kraftverk.
2015: Rivingsprosjektet starter.
2017: Rivingsprosjektet pågår.

Drakamp

– Da Statkraft overtok Gamle Bjølvo i 1996, som resultat av de såkalte hjemfallslovene, vurderte vi alle alternativer, også å drifte kraftverket videre. Men vedlikeholdsetterslepet var for stort. Med tre av fem aggregater fra 1918 ble det raskt klart at oppgraderingen ville bli for omfattende og kostbar, forteller Riber.

I april 2000 fikk Statkraft konsesjon på Nye Bjølvo kraftverk. Konsesjonen ga blant annet tillatelse til å bygge ny vannvei. Fire år senere åpnet Nye Bjølvo med en installert effekt på 98 MW.

– Det var mange som ønsket å bevare det gamle kraftverket på grunn av dets kulturhistoriske verdi. Vi stilte oss positive til forslag om ny aktivitet i den gamle kraftstasjonen og toppvaktboligen, men initiativene manglet finansiering.

Statkraft hadde etter hvert rivingspålegget fra NVE å forholde seg til, inntil Fylkeskonservatoren i Hordaland stanset riveprosjektet med et vedtak om midlertidig fredning.

– Etter flere års diskusjoner mellom fylkeskommunen, kommunen og NVE skar Riksantikvaren gjennom og opphevet den midlertidige fredningen i 2014. Det ble bestemt at Gamle Bjølvo skulle dokumenteres grundig i foto, film og tekst og deretter rives, sier Riber.

Rolf Yngvar JenssenStatkrafts prosjektleder Rolf Yngvar Jenssen.

Rivingsprosjektet i tall

> Prosjektet har utført 10.000 meter med skjærebrenning.
> 5.000 tonn stål og metaller skal fjernes.
> 4.000 tonn betong skal knuses og gjenbrukes eller leveres til mottak.
> På det bratteste jobbes det i 62 graders helling.
> 600 timer med helikoptertransport er gjennomført
> 20 ansatte har jobbet ved prosjektet i 35.000 arbeidstimer.

Nye landemerker

Rolf Yngvar Jenssen, som skulle være Statkrafts HMS-koordinator under den opprinnelig planlagte rivingen i 2006, ble nå kalt tilbake til Ålvik. Denne gangen som prosjektleder for riveprosjektet med en kostnadsramme på 67 millioner kroner.

– Forfallet kom raskt etter at dørene ble lukket i 2004. Det var trist å se hvordan det en gang så fantastiske anlegget grodde igjen. Muggen krøp opp etter veggene, og naturen var i ferd med å ta området tilbake, sier han.

Hans oppgave har vært å sikre en trygg og forsvarlig rivning med minst mulig støy og ulemper for beboerne i Ålvik.

Det har også vært et mål å gjenvinne mest mulig av bygningsavfallet. Deler av det som har vært et landemerke i bygda, får ny funksjon. Resten fraktes bort og blir til spiker, armeringsjern og resirkulert betong.

– Kvam kommune har vært kreative med tanke på gjenbruk og har tatt imot 400 meter rørgate og skinneganger fra trallebanen. Dette skal brukes som blomsterpotter, kantstein og til å markere gangveier. Rivingsprosjektet bistår kommunen med 800.000 kroner for å sette komponentene i stand, forteller Jenssen.

Forfallet kom raskt etter at dørene ble lukket i 2004. Det var trist å se hvordan det en gang så fantastiske anlegget grodde igjen. Muggen krøp opp etter veggene, og naturen var i ferd med å ta området tilbake.

Motiverende HMS-pris

Ved inngangen til anleggsområdet henger et stort banner med følgende tekst: "Vi river Gamle Bjølvo. Vårt mål er 0 skader. Vår ambisjon er Statkrafts HMS pris."

– Dette er arbeid med høy risiko, HMS har derfor vært hovedfokus helt fra start, sier Jenssen.

– Det har vært avgjørende for oss som byggherre å ha en entreprenør som er ekspert på tilkomstteknikk og industrimekanikk, og valget falt på AF Gruppen. Totalentreprise er bevisst valgt med hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Det er viktig at de som er ekspertene, også er de som planlegger gjennomføringen. Samtidig er det en fastpriskontrakt – og det kan igjen være en HMS-utfordring, forklarer Jenssen.

– Leverandøren skal tjene penger, og det vil alltid være en viss risiko for at det blir tatt snarveier. Derfor har vi som byggherre vært til stede på anlegget hver eneste dag, stått klare ved brakka fem på sju om morgenen og holdt trykket på HMS oppe sammen med entreprenøren med både egne og felles vernerunder, sier Jenssen.

At konsernsjefen i Statkraft har satt HMS høyt på agendaen, har også vært viktig for prosjektet.

– Parallelt med kontraktsinngåelsen innførte Christian Rynning-Tønnesen en egen HMS-pris. Det inspirerte oss til å sette ambisiøse mål og jobbe frem flere tiltak for å styrke HMS-arbeidet.

Ordliste

Hjemfallslovene:

I 1909 vedtok Stortinget konsesjonslovene som skulle hindre at norske kraftressurser ble kjøpt opp av utlendinger. Hjemfallsretten skulle sikre at utbygde fosser og kraftverk som ble eid av private skulle gå over i statlig eie etter 60 år.

Totalentreprise:

Et bygge- eller anleggsarbeid der entreprenøren i sin avtale med byggherren påtar seg både prosjektering og utførelse.

Sier det høyt

Jenssen mener det er viktig å kringkaste sine ambisjoner, det forplikter.

– Alle har interesse av å jobbe skadefritt. Å si det høyt i lokalmiljøet legger litt press på oss, og det er sunt.

Så langt har prosjektet unngått alvorlige skader, men Jenssen er likevel ikke fornøyd.

– Vi har hatt to personskader med behov for legehjelp. Det var små skader, vi er veldig glade for at de ikke var alvorlige. Men de kunne, skulle og burde vært unngått. Begge handlet om mangelfull bruk av korrekt verneutstyr.

Denne solskinnsdagen går alt korrekt for seg oppe i den bratte fjellsiden. Flere meter rørgate løsnes og sendes ned med taubanen som AF Gruppen har satt opp for å frakte materialet ned.

Helikopteret svirrer over fjellet og bistår med nødvendig utstyr før arbeiderne klyver om bord etter endt arbeidsøkt.

Tekst: Jenny Bull Tuhus
Foto: Eivind Senneset, Tommy Andresen, Statkraft, Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (NVIM)
Artikkelen har utspring i et besøk på anlegget i oktober 2016.