Stories

Sted: Oslo

Fotograf: Mona Holm

ELSERTIFIKATER: For å sikre økt produksjon av fornybar energi avtalte Norge og Sverige i 2011 et felles marked for elsertifikater. Kraftprodusenter som investerer i fornybar kraftproduksjon, kan motta elsertifikater som kan selges videre i et marked.

Statkraftskolen: Mer ren energi

Energisektoren står for en vesentlig del av de globale klimagassutslippene. Kvotehandel, grønne sertifikater og opprinnelsesgarantier er noen av ordningene som skal stimulere og garantere produksjonen fra fornybare kilder. Hva innebærer de egentlig?

For å sikre en raskere overgang til fornybar energi tas flere virkemidler i bruk.

– Arbeidet foregår i to ledd: For det første handler det om å få til et skifte fra «skitten» kraftproduksjon, for eksempel fra kull, til kraftproduksjon fra fornybare kilder som sol, vind og vann. Ledd to dreier seg om å ta i bruk denne rene energien på forbrukssiden, forklarer rådgiver Lars Ragnar Solberg i Energi Norge.

Solberg er samfunnsøkonom med yrkesbakgrunn fra krafthandel. Han mener Norge er i en heldig situasjon i forhold til mange andre land:

– Vi har allerede gjennomført det første leddet, siden vi fra starten av satset på vannkraft fra fosser og fjorder. Derfor ligger vi et hestehode foran, og Statkraft er en av ledestjernene på området.

Fremmer omlegging til fornybart

Blant de mange ulike ordningene som er etablert for å stimulere og garantere kraftproduksjon fra fornybare kilder, trekker Energi Norge frem EUs kvotehandelssystem ETS, elsertifikater eller såkalte grønne sertifikater og opprinnelsesgarantier.

– Vi mener ETS er det viktigste europeiske verktøyet for å kutte i klimagassutslipp. Systemet går ut på å sette et tak på utslipp i et geografisk område slik at utslippene kommer ned på et akseptabelt nivå. EU har satt som mål at utslippene fra energi- og industrisektoren (EU ETS) skal reduseres med 43 prosent fra 2005 til 2030, sier Solberg.

For å sikre konkurransedyktighet får enkelte sektorer tildelt gratiskvoter.

– Tanken til økonomene som har utformet kvotehandelssystemet, er at de som har høyest kostnad med å redusere utslipp, kjøper de kvotene de trenger. Selskaper som har mulighet til å legge om sin produksjon, kan gjøre det for å redusere kvotebehovet. De kan også selge sine kvoter i markedet. Via markedsmekanismene og prissignaler fremmer systemet kostnadseffektivitet, produksjon av fornybar energi og reduksjon av klimagassutslipp, sier Solberg.

– Noe av problemet i kvotemarkedet har vært for høyt tilbud og dermed lave priser, påpeker han. Tilbudet av kvoter er forhåndsdefinert og påvirkes ikke av svingninger i markedet.

Ulike ordninger for å stimulere til økt produksjon av fornybar energi:

EUs kvotehandel-system (ETS)

Illustrasjon av ETS

> EU har som mål å redusere klimautslippene i de såkalte EU ETS-sektorene med 43 prosent fra 2005 til 2030. Utslippstaket i ETS reduseres gradvis slik at det blir færre kvoter i markedet og dermed mer lønnsomt å velge klimavennlige løsninger. Prisen bestemmes av tilbud og etterspørsel, der bedrifter enten kjøper eller selger kvoter i markedet ut fra behovet for å dekke opp for egne utslipp.

> Enkelte konkurranseutsatte næringer får tildelt en viss mengde gratiskvoter.

> Nåværende kvotehandelsperiode går fra 2013 til 2020. Forhandlinger om en revisjon av systemet mot 2030 er nylig avsluttet, og det formelle vedtaket foreligger om kort tid.

Regionalt samarbeid

Ordningen med elsertifikater er et norsk-svensk samarbeid.

– Kraftprodusenter som investerer i fornybar kraftproduksjon, har rett til å motta elsertifikater i 15 år, og strømleverandørene er forpliktet til å kjøpe elsertifikater for en gitt andel av kraftforsyningen. Handelen med sertifikater foregår blant annet på NASDAQ-børsen, der produsentene selger og leverandørene kjøper. Siden 2012 er dette et felles marked i Norge og Sverige, forklarer han.

Etter 2021 vil ikke nye prosjekter i Norge få sertifikater, mens svenskene vil stimulere til økt fornybar produksjon frem til 2030. Systemet vil deretter fortsette frem til 2045, men kvoteplikten øker ikke etter 2030.

– Det store kraftoverskuddet veide tungt da norske politikere vedtok å avvikle subsidiene, mens svenskene er mer usikre på fremtiden når de etter hvert skal avvikle sin kjernekraft, sier Solberg.

Opprinnelsesgarantier

Illustrasjon av opprinnelsesgarantier

> Ordningen med opprinnelsesgarantier i EUs fornybardirektiv gir forbrukere en mulighet til å uttrykke en preferanse for kjøp av fornybar energi. Ved å kjøpe strøm med opprinnelsesgaranti bidrar forbrukerne til en tilleggsbetaling til produsenter som produserer strøm fra fornybare kilder.

> En opprinnelsesgaranti er et finansielt bevis på at det ved et gitt anlegg produseres like mye strøm fra fornybare kilder som den strømmen man kjøper selv. Opprinnelsesgarantien sier ingenting om den strømmen den enkelte forbruker fysisk får levert.

Viktig del av løsningen

En opprinnelsesgaranti fungerer som dokumentasjon på at kraften er produsert og levert inn i kraftnettet fra et spesifisert kraftverk basert på fornybar energi. Alle EU- og EØS-land skal ha et dokumentasjonssystem for kraft fra fornybare energikilder. Ved å kjøpe en garanti kan kundene uttrykke sin preferanse for strøm fra fornybare kilder og gi signaler om at produksjonen av denne type kraft skal øke. Det er ulike priser for ulike typer fornybar energi, og inntektene kommer kraftprodusentene til gode.

– Det er vanskelig å gi forbrukerne en garanti på at strømmen som de benytter seg av, fysisk sett kommer fra en fornybar energikilde, fordi elektrisiteten fra mange ulike kilder flyter inn i det samme markedet. Man kan tenke seg et badekar som fylles med vann fra ulike kilder og blandes, og når man tømmer det, er det umulig å si nøyaktig hvilken kilde vannet kommer fra. På samme måte er det vanskelig å si hvilken energikilde som er brukt for å produsere strømmen i din stikkontakt. Kjøper man en opprinnelsesgaranti, kan man likevel som kunde si at man betaler for fornybar kraftproduksjon og bruke dokumentasjonen i sitt miljøregnskap, sier Solberg.

– Tanken bak er god og viktig. Å finne ordninger som gjør at større deler av kraftproduksjonen kommer fra fornybare kilder, er en viktig del av løsningen på klimaproblemet. Men verktøyene som benyttes, må finpusses og videreutvikles. Vi har rett og slett ikke annet valg enn å prøve oss frem, understreker han.

Elsertifikater

Illustration of electricity certificates

> For å sikre økt produksjon av fornybar energi avtalte Norge og Sverige i 2011 et felles marked for elsertifikater. Målet er en samlet fornybarutbygging i de to landene på totalt 28,4 TWh til og med 2021.

> Kraftprodusenter som investerer i fornybar kraftproduksjon, kan motta elsertifikater som kan selges videre i et marked. Elsertifikatene skal sikre lønnsomhet.

> Etterspørselen er sikret fordi kraftleverandører og visse strømkunder er forpliktet til å kjøpe elsertifikater. Kostnaden blir bakt inn i strømregningen til forbruker, som altså i siste instans finansierer ordningen.

Auksjoner overtar

Solberg viser for øvrig til at erfaringer med manglende markedseksponering og overkompensasjon i ulike støttesystemer for fornybar energi gjør at de fleste land i Europa går over til ulike auksjonsmodeller der produsentene må legge inn bud og konkurrere på pris.

EU-kommisjonens generaldirektorat for konkurranse har vært pådriver for dette. Budene som har vunnet i auksjoner i Tyskland og Storbritannia de siste årene, viser at støtten til fornybar energi nå reduseres betydelig.

Tekst: Sissel Fantoft
Illustrasjoner: Mona Holm
Artikkelen har også vært publisert i Statkrafts magasin People & Power nr. 2/2017.

Lars Ragnar SolbergLars Ragnar Solberg er rådgiver i Energi Norge. Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon står bak en rekke kurs om temaene strømmarked, strømnett og fornybar energiproduksjon.

Andre støtteordninger for fornybar energi

CfD - Contracts for Difference: Innført i Storbritannia fra 2014 og erstatter det britiske ROC-systemet (Renewable Obligation Certificate) for nye prosjekter fra 2017. Støttekontrakter tildeles gjennom auksjoner og skal redusere risikoen og kostnaden ved å investere i energivirksomheter med lave CO2-utslipp ved at det gis et påslag på kraftprisen når den er under et visst nivå. Slik skal produsenten stå overfor en fast samlet strømpris pr. MWh for de neste 15 årene. Når markedsprisen er lavere, får selskapet penger fra et fond som leverandørene av kraft til sluttbrukere må betale inn til. Er prisen høyere, betaler produsentene tilbake til det samme fondet.

RECs - Renewable Energy Certificates: USA har en rekke sertifikatordninger som garanterer at elektrisitet er generert fra en fornybar energikilde, deriblant Green tags, Renewable Energy Credits, Renewable Electricity Certificates og Tradable Renewable Certificates.

I-REC: Dette er en internasjonal standard basert på opprinnelsesgarantisystemene i Europa og Nord-Amerika og brukes i land som ikke har egne garantiordninger for leveranser av fornybar energi, først og fremst i Asia, Latin-Amerika og Afrika. Statkraft var i 2016 første tilbyder av I-REC i Brasil og India.

REGO - Renewable Energy Guarantees of Origin: Dette britiske systemet for implementering av opprinnelsesgarantier viser hvilken andel av energien til en elektrisitetsleverandør som kommer fra fornybare kilder.

28. des. 2017