Stories

Nedre Røssåga kraftverk i Nordland har gjennomgått en omfattende rehabilitering. Nå skal vilkårene for konsesjonen revideres. Hvordan skal hensynet til naturvern og kraftproduksjon balanseres, og hva vil det bety for Statkraft?

Kart over Norge

Røssåga

Kraftverkene Øvre Røssåga og Nedre Røssåga ligger i Hemnes kommune i Nordland fylke. De har en samlet effekt på 420 MW og har Røssvatnet, Norges nest største innsjø, som magasin. Nedre Røssåga ble rehabilitert i 2013-2016.

Portalbygget til Nedre Røssåga kraftverk

Da de første store vannkraftverkene ble bygget i Norge for 100 år siden, var det mindre debatt om miljø og naturvern enn i dag. Å gi folk lys og varme og skape industri og arbeidsplasser var mest sentralt. Når konsesjonsvilkårene for mange av de gamle kraftverkene nå skal revideres, er situasjonen en annen. Nettopp hensynet til miljøet står sentralt.

Går det an å bøte på gamle skader? Hva vil det i så fall bety for kraftproduksjonen og lønnsomheten? Hvordan skal det ene hensynet veies opp mot det andre?

Ut i felt

Regner renner i strie strømmer over hus og gater i Mosjøen, en passende påminnelse om hvilken kilde til velstand vannkraften er i Norge. Ved Fru Haugans Hotel stiger et tjuetall personer kledd i fleece, allværsjakker og fjellstøvler inn i en buss som skal ta dem opp til Røssvatnet noen mil lenger øst, mellom Mosjøen og svenskegrensen.

Røssvatnet er magasin for kraftverkene Øvre og Nedre Røssåga, og gruppen skal på en todagers befaring i forbindelse med vilkårsrevisjonen for de to kraftverkene.

– Hensikten er å gi de ulike interessentene mulighet til å komme ut i felt og med egne øyne se hvordan forholdene er, sier Carsten Jensen, seksjonssjef for vassdragskonsesjon i Norges vassdrags- og energidirektorat. NVE arrangerer befaringen som en del av vilkårsrevisjonen, men Statkraft har som eier av kraftverket planlagt selve ekskursjonen og stoppestedene.

Jensen understreker at vilkårsrevisjonen i første rekke handler om miljøtiltak, og at det ikke er snakk om at Statkraft vil miste konsesjonen.

– Det vi skal diskutere, er eventuelle mindre endringer i vilkårene for fortsatt drift. Kraftverket har vært i drift i 60 år, og det vil det fortsatt være etter dette.

De gode næringsforholdene og den stabile vannstanden er med på gjøre dette til en av de fineste våtmarksområdene i Nordland.

Mange interessenter

På befaringen deltar representanter for de berørte kommunene, interesseorganisasjoner, Statkraft, NVE og Miljødirektoratet.

Røssvatnet er Norges nest største innsjø. Det blir store avstander, mange timer på bussen og mange stopp underveis. Ved hvert stopp forteller NVEs representant om hvilke krav som er fremmet fra ulike interessenter, mens Statkrafts mann forklarer hva som er gjort og eventuelt planlagt gjort videre. Spørsmål og kommentarer fra deltagerne holder en saklig tone.

– Befaringen er en fin anledning for oss til å presentere de ulike tiltakene vi har gjennomført for å redusere negative påvirkninger på miljøet. Det er også nyttig å ha en dialog ute i felten der man kan se med egne øyne hva som er gjort, sier Bjørn Grane, miljøkoordinator i Statkraft.

Godt nytt for ørreten

Et av de første stoppene er ved Gluggvasselva, som er tørrlagt som følge av utbyggingen av kraftverket ved Øvre Røssåga. På grunn av regn og tilsig fra bekker er det fremdeles vann i elveløpet, men vannføringen er betydelig redusert i forhold til hvordan elven opprinnelig var. Tørrlegging påvirker ikke bare den estetiske opplevelsen, men også forholdene for fisk i elven.

– Her begynte vi med tiltak allerede i 2001, lenge før det var noe pålegg om det, sier Grane. Han viser hvordan Statkraft har laget kunstige kulper og terskler i elven for å samle det som er av vann.

– Vi har fått god vannføring i en smalere elv og har sett god og varig effekt av tiltakene. De gagner både ørreten i elven og folks naturopplevelse.

Carsten Jensen, NVE

Carsten Jensen, seksjonssjef for vassdragskonsesjon i NVE, ledet befaringen og forklarte hvordan arbeidet med en vilkårsrevisjon foregår.

Vilkårsrevisjoner

I Norge blir det nå gjennomført vilkårsrevisjoner for mange kraftanlegg, der oppdatering av miljøvilkårene til dagens standard er et mål.

Selbusjøen mottok reviderte vilkår i 2014, mens det pågår revisjoner av flere vassdrag, blant andre Tokke, Vinje, Røssåga, Surna/Trollheim, Altavatn, Aura, Bævra og Rana. Flere revisjoner skal igangsettes i årene fremover.

Slik er saksgangen

> Representanter for allmenne interesser påpeker og begrunner krav overfor myndighetene (NVE).
> NVE ber konsesjonæren (for eksempel Statkraft) kommentere kravene og avgjør deretter om vilkårsrevisjon skal iverksettes.
> NVE ber konsesjonæren utarbeide et revisjonsdokument som blant annet inneholder oversikt over kraftanlegg, konsesjoner, hydrologisk dokumentasjon, erfarte skader og ulemper, utførte tiltak og synspunkter på og kostnader ved foreslåtte tiltak.
> NVE sender revisjonsdokumentet på høring til berørte parter.
> Konsesjonæren kommenterer høringsuttalelsene.
> NVE vurderer uttalelsene og avgir innstilling til Olje- og energidepartementet.
> OED, eventuelt Regjeringen, avgjør revisjonen.
> Vedtatte vilkår iverksettes gjennom pålegg fra fagdirektoratene (NVE, Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmannen).

Frode Solbakken

Frode Solbakken (med caps), styremedlem i Naturvernforbundets lokallag, mener Statkraft er gode på kraftproduksjon, men ikke like opptatt av å ta vare på natur og miljø.

Tverrkommunal arbeidsgruppe

Kommunene Hemnes, Hattfjelldal og Grane satte tidlig ned en felles arbeidsgruppe som har samlet innspill og krav i forbindelse med vilkårsrevisjonen. Ett slikt krav er minimum sommervannstand i Røssvatn og mest mulig stabil vannstand gjennom sommeren.

– Varierende vannstand i magasinene påvirker opplevelsen av naturen og skaper ulike typer utfordringer for bruken av vannet, forklarer Håkon Økland, seniorrådgiver i Hemnes kommune og leder av arbeidsgruppen.

– Avhengig av nedbør og produksjon kan det være mange meters høydeforskjell på vannstanden, og dette skaper praktiske problemer. Å få båter på vannet kan være krevende ved lav vannstand, og skjær kan dukke opp i områder der dette ikke er noe problem under normale forhold.

Statkraft har forsøkt å merke en del av skjærene, men problemet er at isen ofte river med seg stakene. Økland mener derfor det er nødvendig å merke skjærene også på GPS.

Pluss og minus

Inngrep i naturen kan av og til gi overraskende positive utslag. Mellom Øvre og Nedre Røssåga kraftverk ble 5 000 dekar med myr og skogsmark satt under vann da kraftverkene ble bygget.

– Stormyrbassenget er blitt et populært hekkeområde for en rekke fuglearter. De gode næringsforholdene og den stabile vannstanden er med på gjøre dette til en av de fineste våtmarksområdene i Nordland, forklarer Bjørn Grane.

Det er stor enighet om at dette er bra, men Håkon Økland og arbeidsgruppen er likevel ikke helt fornøyd. De vil ha mer vann i elven nedenfor bassenget for å hindre gjengroing og innfrysing av fisk. Det mener de Statkraft har råd til.

– Siden kraftverket ble bygget, har nedbørsmengden økt med rundt tre prosent i denne delen av landet. Vi mener at noe av denne økte vannmengden kan brukes til å sikre minstevannføring i elvene. Ikke alt må gå til økt kraftproduksjon, sier Økland.

Han viser til at kravene til minstevannføring i elvene er nærmest ufravikelige for nye konsesjoner i dag, og at det bør være rom for å pålegge en viss minstevannføring også når gamle konsesjoner skal revideres.

Frode Solbakken, styremedlem i Naturvernforbundets lokallag, er enig.

– Statkraft gjør en god jobb med kraftproduksjon, men jeg opplever ikke at ivaretakelse av natur og miljø er prioritert. Derfor er det nødvendig med vilkårsrevisjoner som denne, der allmennhetens interesser kommer til uttrykk.

Bjørn Grane, Ragnhild Stokker, Håkon Økland

Konsesjoner og vilkårsrevisjoner i andre land

Lovverk og praksis rundt vannkraftskonsesjoner varierer mye fra land til land, og vilkårsrevisjoner er først og fremst aktuelt i land der konsesjonene er «stedsevarige» (evigvarende).

I land med tidsbegrensede konsesjoner, eksempelvis Chile, Nepal og Albania, er det ikke vanlig med vilkårsrevisjoner. 

I enkelte land, som Tyrkia og Albania, har irrigasjon høyere prioritet enn vannkraftproduksjon. Det betyr at vannkraftverket kan pålegges å slippe vann ut over minstevannføring ved behov. 

I Tyskland har de fleste eksisterende vannkraftverk konsesjoner med en løpetid på 100 år. Noen løper ut i 2052, andre i 2071. Kraftverket Dörverden er et unntak, med en konsesjon som løper ut i 2025. Når eksisterende konsesjoner løper ut, kan tyske myndigheter gi nye konsesjoner med en løpetid på 20 eller 30 år.

Politisk uro

Befaringen ender i Korgen, der vannet fra Nedre Røssåga kraftverk har sitt utløp.

Kraftverket er nylig ferdigstilt etter oppgradering av tunneler, stasjonshaller og aggregat, en oppgradering Statkraft mener gir både økt produksjon og bedre oppvekstforhold for laks og sjøørret. Blant annet er utløpet fra det nye kraftverket flyttet høyere opp i elven, noe som gir større og jevnere vannføring langs et lengre strekk av elven.

De fleste deltagerne på befaringen samstemmer om at dette er bra tiltak, men det er en viss bekymring for den langsiktige verdien av Statkrafts selvpålagte forpliktelser til for eksempel å opprettholde stabile vannstander i enkelte av magasinene.

Håkon Økland fra den tverrkommunale arbeidsgruppen hører til dem som mener Statkrafts selvpålagte restriksjoner må formaliseres i større grad.

– Hvem vet hva fremtiden bringer? Dette handler tross alt om en konsesjon for de neste 30 år, sier han.

Store verdier på spill

Hilde BakkenStatkraft støtter hoved-formålet med vilkårsrevisjoner.

– Det må imidlertid synliggjøres at miljøforbedringene kan overstige kostnadene ved mindre sikker kraftforsyning og lavere verdiskaping, sier Hilde Bakken, konserndirektør med ansvar for kraftproduksjon i Statkraft.

– Dersom nye vilkår reduserer kraftproduksjonen, fleksibiliteten eller magasinenes flomdempende funksjon, er vi bekymret. Røssåga-anlegget står helt sentralt i det norske kraftsystemet, alene bidrar det med to prosent av den totale produksjonen i Norge.

– Vi har stor aktivitet knyttet til vilkårsrevisjoner i Statkraft. Opp mot 80 prosent av produksjonen vår i Norge er oppe til revisjon innen 2022. Det er store verdier som står på spill, påpeker Bakken.

Thomas riddervold

Thomas Riddervold, prosjektleder i Statkraft for vilkårsrevisjonen, er opptatt av at endringer i konsesjonen ikke skal gå ut over kraftproduksjonen.

Tapt produksjon

Jarl Koksvik, seniorrådgiver i Miljødirektoratet, deler langt på vei denne oppfatningen.

– Miljødirektoratet har et ansvar knyttet til forvaltningen av laks, sjøørret og sjørøye. I Røssåga er vi opptatt av å sikre minstevannføring og en drift av kraftverket som er mest mulig skånsom for fisken. Statkrafts selvpålagte tiltak er bra, men de bør formaliseres i nye konsesjonsvilkår. Da unngår vi at det oppstår usikkerhet om hvordan eventuelle endringer i eierskapsmodell eller krav om endret drift av kraftverket vil påvirke forholdene i elven.

For Statkraft er det mye som står på spill. Selskapet har investert 1,8 milliarder kroner i ny kraftstasjon og rehabilitering av den gamle stasjonen i Nedre Røssåga.

– Endringer i konsesjonsvilkårene vil være avgjørende for hvordan Statkraft kan kjøre det nye kraftverket og dermed for hvor mye kraft vi kan produsere, sier Thomas Riddervold, prosjektleder for vilkårsrevisjonen i Statkraft.

– Vi mener vilkår om formelle magasinrestriksjoner vil begrense fleksibiliteten i kraftproduksjonen. Det kan redusere produksjonen av fornybar kraft.

Kongen bestemmer

Representantene for NVE vil naturlig nok ikke antyde noe om hva slags konklusjoner de vil trekke, men senioringeniør Ragnhild Stokker, som er saksbehandler for vilkårsrevisjonen i NVE, synes det var nyttig med befaringen.

– Vi har fått et inntrykk av de mest aktuelle lokalitetene i området, og befaringen ga oss mulighet å høre direkte hva de ulike interessentene er opptatt av. En befaring gir alltid et mer utfyllende bilde av det som har kommet fram gjennom høringsrunden, sier hun.

Carsten Jensen i NVE takker de fremmøtte for deltagelsen, og forklarer hvordan den videre prosess vil være:

– Vi har allerede hentet inn skriftlige høringsuttalelser, men etter befaringen vil det være anledning til å komme med eventuelle nye innspill innen 14 dager. Deretter vil vi ferdigstille vår innstilling til Olje- og energidepartementet. Til slutt er det Kongen i statsråd som fatter det endelige vedtaket. 

Tekst: Morten Ryen
Foto: Tine Poppe
Artikkelen har også vært publisert i Statkrafts magasin People & Power nr. 1/2017.

Når konsesjonsvilkårene for mange av de gamle kraftverkene nå skal revideres, står hensynet til miljøet sentralt.