Stories

Ved å samle kompetansen skal gjennomføringen av utbyggingsprosjekter styrkes i Statkraft. Det handler om å levere på kvalitet, tid og budsjett. Hver eneste gang.

Project Delivery

> Ny enhet opprettet for å gjennomføre store utbyggingsprosjekter i Statkraft.

> Skal drive prosjekter med en kostnadsramme på 300 millioner kroner eller mer for hele Statkraft, fra investeringsbeslutning til ferdig prosjekt.

> Har om lag 60 ansatte som jobber i følgende fagenheter: Prospect management, Project management and project control, Engineering, PMO (Project management office) og HSSE (Health, Safety, Security, Environment).

> Enheten ligger i forretningsområdet Vindkraft, fjernvarme og prosjekter i Statkraft.

I et forblåst landskap på Fosen er over 100 anleggsfolk i ferd med å rydde skog, bygge veier og – bokstavelig talt – legge fundamentet for Europas største vindkraftprosjekt på land.

Mer enn 2.200 mil unna, i Devoll-dalen i Albania, jobbes det på spreng med å bygge Moglicedammen.

Frem til 1. mars 2017 var de to store utbyggingsprosjektene organisert i hvert sitt forretningsområde i Statkraft. Nå har den nyopprettede enheten Project Delivery ansvaret for at prosjektene gjennomføres som de skal.

Haakon Alfstad
Prosjekt-gjennomføring er utrolig spennende. Det er tilfredsstillende å være med på å realisere kraftverk som får stor betydning for lokalsamfunn, og som bidrar til å øke produksjonen av fornybar energi.

Kritisk kompetanse

– Vi har ikke alltid lykkes 100 prosent med gjennomføringen av store prosjekter i Statkraft. Litt for ofte har budsjett, fremdrift eller kvaliteten på leveransen blitt skadelidende, sier Haakon Alfstad, som leder den nye enheten.

– Det er mange grunner til det. En av dem er trolig at de beste ressursene ikke har vært samlet ett sted for å løse de aktuelle oppgavene. For å bli best i klassen kreves et visst volum og en solid erfaringsbase.

Selv har den erfarne prosjektingeniøren jobbet på prosjekt siden han startet i Statkraft i 1987, med utbyggingen av Svartisen. Han mener tiden var overmoden for å opprette en egen enhet for prosjekter.

– Markedsforholdene er svært krevende. Vi må levere på topp i alle ledd for å oppnå lønnsomhet, både når det gjelder det prosjektfaglige og det tekniske. Det sier seg selv at vi får mer kraft og blir mer effektive når vi samler ekspertisen fremfor å vedlikeholde flere parallelle miljøer.

Entusiasme

Forskjellen på utbygging av vindkraft, vannkraft og fjernvarme er mindre enn likhetene ved å drive store prosjekter. Enheten kommer derfor til å jobbe med alle typer prosjekter med kostnadsramme fra 300 millioner kroner og oppover.

– Jeg har ikke opplevd noen motstand mot omorganiseringen i forretningsområdene eller hos medarbeidere som får nye kollegaer og arbeidsoppgaver. Tvert imot råder entusiasme og iver etter å komme i gang og bli godt kjent, sier Alfstad.

Nye arbeidsformer vil først bli merkbare for fremtidige prosjekter. For de to store pågående prosjektene, Fosen og Moglice, skal omorganiseringen merkes minst mulig.

– Disse prosjektene har kommet langt. Du kan sammenligne med en skihopper som har forlatt hoppkanten og er i lufta. Da er det dårlig timing å introdusere nye prosedyrer. Vår oppgave blir å støtte opp under de eksisterende planene som best vi kan og bidra til at prosjektene lander støtt, sier Alfstad og understreker:

– For en enhet som dette er det alltid de pågående prosjektene som er viktigst. Derfor vil Fosen og Moglice være første, andre og tredje prioritet i tiden fremover.

Statkraft ønsker å bygge nye lønnsomme prosjekter. En ny vekstperiode vil komme.

Utfordringer

Alfstad valgte Albania som reisemål for enhetens første ledersamling i mai.

– Moglice-prosjektet har fått en ny ledergruppe å rapportere til og er inne i en krevende fase. Derfor var det nyttig å reise ned og bli kjent både med landorganisasjonen i Tirana og prosjektorganisasjonen, sier han.

1.200 personer arbeider på prosjektet i dag, i et landskap som stadig setter prosjektorganisasjonen på prøve.

– Deler av arbeidet foregår i områder med bergarter som er vesentlig forskjellige fra de vi finner i Skandinavia. Derfor har vi brukt ekstern, internasjonal ekspertise. En enorm tunnelboremaskin med en diameter på 6,2 meter baner vei gjennom fjellet, samtidig som Europas høyeste asfaltkjernedam er i ferd med å bygges, sier han.

– Vi lager en kjerne av asfaltbetong, ikke tykkere enn 1,2 meter i bunnen og smalere i toppen. Deretter fylles det på steinmasse på hver side av kjernen, slik at vannmassene holder seg på plass. Hver og en av disse operasjonene er krevende. Nå gjelder det å holde fremdriften.

Stolt historie

Gjennom mer enn 100 år med kraftutbygging har Statkraft løst utfordringer og ofte drevet nybrottsarbeid; fra de første utbyggingene tidlig på 1900-tallet – som Glomfjord og Nore som ble et gjennombrudd for Norge som industrinasjon – til de store prosjektene på 1960-tallet, som Tokke-anleggene. Med sine enorme dimensjoner ble Tokke et symbol på hva Norge som ingeniørnasjon kunne få til. Og på 2000-tallet startet de internasjonale vannkraftprosjektene og utbyggingen av vindkraft både til lands og til havs.

– Prosjektgjennomføring er utrolig spennende. Det er tilfredsstillende å være med på å realisere kraftverk som får stor betydning for lokalsamfunn eller industri, og som bidrar til å øke produksjonen av fornybar energi, sier Alfstad.

Selv har han variert prosjektbakgrunn og har jobbet med både vannkraft og de norske vindparkene, og han var med på å forhandle frem oppkjøpet av offshorevindparken Sheringham Shoal i Storbritannia. I tillegg jobbet han med utbyggingen av gasskraftverkene Knapsack 1 og Herdecke i Tyskland og hadde allerede ansvaret for utbyggingen av Fosen da den nye enheten ble opprettet.

På inspeksjon på Fosen-anlegget

Jager ideer

Til tross for at det ikke er vedtatt nye utbygginger, er ikke Alfstad redd for å bli arbeidsledig.

– Med Moglice og Fosen har vi en arbeidskrevende portefølje frem til 2020. Fosen er i realiteten seks vindparker som bygges ut i et koordinert program over fem år. Samtidig jager Statkraft nye prosjektideer.

Den nye enheten skal primært arbeide med prosjekter der det er fattet prinsipiell investeringsbeslutning.

– I tidlig fase har prosjekteier, altså forretningsområdene, ansvaret for prosjektet, selv om vi bistår også i denne fasen. Det neste store prosjektet vil trolig dreie seg om vannkraft i Sør-Amerika eller biofuel på Tofte, tror Alfstad.

– Statkraft ønsker å bygge nye lønnsomme prosjekter. En ny vekstperiode vil komme.

Lær mer ...

> ... om vindkraftprosjektet på Fosen i Sør-Trøndelag

> ... om vannkraftprosjektet Devoll i Albania

Rapport fra felten

Verdens høyeste asfaltkjernedam, Albanias første underjordiske kraftstasjon og 17 kilometer med tunneler gjør Moglice-prosjektet både spennende og krevende.

– Vi støter stadig på utfordringer, men ikke overraskelser.

Prosjektdirektør William Burstrom understreker det viktige skillet.

– Det vi ikke vil ha i den operative fasen av et prosjekt, er overraskelser. Man må regne med utfordringer og problemer, men de bør ikke være av den uventede sorten, sier den erfarne prosjektlederen.

Nær 70 kilometer sørøst for Tirana er han og prosjektorganisasjonen i full gang med å bygge trinn to av Devoll-prosjektet. I fjor høst åpnet Banja med en installert effekt på 73 MW. Moglice vil få en installert effekt på 183 MW når det står ferdig i 2019.

William Burstrom

Anleggsarbeidere i MogliceArbeid på Moglice-dammen

Dyp dal

Akkurat nå er prosjektet inne i en kritisk fase når det gjelder konstruksjon av dammen. Verdens høyeste asfaltkjernedam skal bli 167,2 meter høy. Etter planen skal det første asfaltlaget legges i juli.

– Dalen er veldig dyp og terrenget er bratt. På venstre side går fjellet over til jord, med de utfordringene det medfører knyttet til gjennomtrengelighet og stabilitet. Vi har et team med dyktige ingeniører på saken, sier Burstrom.

I tillegg til dammen bygges Albanias første underjordiske kraftstasjon. Kraftverket vil få to Francis-turbiner som forventes å produsere 440 GWh årlig. Totalt bygges det også 17 kilometer med tunneler, hvorav 11 kilometer med vannvei i tunnel. Seks av tunnelene bores med en Robbins tunnelboremaskin. I mars i år nådde prosjektet en milepæl med gjennombrudd i tilløpstunnelen til kraftstasjonen.

Sikkerhet

På det meste jobber 1.500 personer i Moglice-prosjektet. 85 prosent av arbeidskraften er lokalt ansatte fra Albania.

– Både vi og den tyrkiske entreprenøren driver omfattende HMS-opplæring og oppfølging. Mange av dem som arbeider her, er ikke vant til å jobbe innenfor en HMS-struktur, og det krever mye av organisasjonen, sier Burstrom.

På vårparten i 2017 hadde han og resten av prosjektet besøk av ledergruppen i Project Delivery i Statkraft.

– Vi merker ikke så mye til organisasjonsendringer sentralt foreløpig, bortsett fra at jeg nå rapporterer til Haakon Alfstad. Styringsgruppen er ellers den samme, og det er viktig for å sikre kontinuiteten, sier han og legger til på generell basis:

– For oss som er ute på prosjekt, er det viktig at nivået over oss har god forståelse og kompetansen som er nødvendig for å kommunisere det som ofte er komplekse problemstillinger videre i organisasjonen. Og at vi ikke trenger å forholde oss til flere kontaktpunkter enn nødvendig. Effektivitet er avgjørende i prosjekter.

Anleggsarbeider i sving på Moglice-dammenAlbanske anleggsarbeidere slapper av etter jobb

Transparens

William Burstrom begynte i Statkraft i 2015. Tidligere har den erfarne prosjektdirektøren jobbet med vannkraftutbygging og andre type prosjekter for andre skandinaviske selskaper i land som India, Sverige og Columbia.

– En av styrkene til Statkraft er viljen til åpenhet og transparens. Problemer som måtte oppstå, blir løftet opp og frem, og da er det lettere å løse dem. Jeg liker den direkte tonen. Det gjør det lettere både for dem som har min rolle, og for den som er ett nivå opp, mener Burstrom.

Fra hans ståsted er informasjonsflyten noe av det viktigste i en velfungerende prosjektorganisasjon.

– Det er mange mennesker som jobber i et prosjekt, ofte med ulik bakgrunn. Kommunikasjon er vitalt. Det er viktig at de som trenger å vite noe, får den informasjonen de trenger i rett tid. Informasjonsflyten må skje horisontalt for å være effektiv, sier Burstrom.

Avkobling

Siden høsten 2015 har Burstrom bodd og arbeidet i Devoll-dalen i Albania. Mange vil nok si at det er et godt stykke utenfor allfarvei.

– Det kommer an på hvem du spør. Jeg har en kollega som har vært 18 år i fjerntliggende områder av India. For ham har dette nærmest en kosmopolitisk svung, mens andre igjen synes at vi befinner oss i ingenmannsland. Det er en del av prosjektlivet. Selv trives jeg godt her i hjertet av Europa med både Tirana og Makedonia innenfor rekkevidde for dagsturer. Når du jobber intenst på prosjekt, er det viktig å komme seg litt rundt på fritiden for å få påfyll og avkobling. Jeg liker også å sykle her i området etter endt arbeidsdag.

Det er godt at prosjektlederen trives, for Moglice er under arbeid i halvannet år til. Vann skal fylles i dammen høsten 2018, og kraftverket settes i drift første kvartal 2019.

Tekst: Jenny Bull Tuhus
Foto: Ole Martin Wold, Eduard Pagria
Artikkelen har også vært publisert i Statkrafts magasin People & Power nr. 1/2017.

Når Moglice står ferdig, vil Devoll-kraftverkene øke Albanias kraftproduksjon med 17 prosent.